Etter mange ukers ferie og et par hektiske uker med studiestart, ønsker jeg mine blogglesere hjertelig velkommen tilbake. Utover høsten skal jeg dele med dere ikke bare de ting som er relevant for de tryllekunstinteresserte, men også de litt mer personlige tingene. Som for eksempel treningen min frem mot mine opptredener ved et kammermusikalsk festspill i Potsdam, mine tanker rundt det å ta fatt på en ny sesong med ”Hjerne det”, hvor koselig det er ”at fika” på kafé i Lund under magikongressen der, og hva jeg skal med en gullfisk som heter så mye som Nina Victoria Kristine Doris.
Drei Stüberl
Et ”velkommen tilbake” er alltid hyggelig. I sommer ferierte jeg i Dolomittene sammen med mor og far, slik vi har gjort i tretten sommere siden jeg bare var seks år gammel. Vi vender alltid tilbake til de majestetiske hvite fjellene som blir røde i kveldsolen, og der alperoser, liljer og orkideer vokser helt opp til alpingrensen.
I sommer spiste jeg pannekaker på en liten hytte som klorer seg fast i bratta. En hytte, som til tross for å være bitte liten, heter ”De tre stuer”. – Men er det ikke tryllekunstneren fra Norge da, sa pannekakemakeren da hun så meg. Hun kjente meg igjen fra fire år tilbake. Da holdt jeg en forestilling i samfunnshuset i landsbyen Eggen. En landsby som bare har dette samfunnshuset, en kirke, en kneipe og en baker. En tryllende nordmann tilhører sjeldenhetene her nede. Jeg måtte derfor love damen å gjøre et par kunster for hennes gjester som sang, snapset og spiste skinke inne i en av de tre stuene. Med en rosa serviett fra det dekkede bordet, laget jeg både månen og en stjerne! Med bare noen skjulte og hemmelige ferdigheter kunne jeg lage et lite øyeblikk med magi av hverdagens rosa servietter. Slik fikk jeg med meg både et ”Gottes willen”, tilbud om snaps og et varmt velkommen tilbake.
Velkommen tilbake!
Kristine
