At jeg studerer medisin, er gammelt nytt. Men vel to år inn i legestudiet følte jeg at noe vesentlig manglet. Mennesket er mer enn sine lungelapper og kolesterolverdier. Hva er det mennesket gjør når det ikke ligger sykt eller er dødt? Kanskje er ikke, og bør ikke medisinen være førstevalget når man vil lære noe om mennesket?
Da disse spørsmålene dukket opp, bestemte jeg meg for å bevege meg litt utenfor det medisinske fakultetet. Så ved siden av to eksamener i medisin,har jeg også avlagt en eksamen i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo med beste karakter. Det var deilig!
Som et overskuddsfenomen - con amore - har jeg fordypet meg i teaterhendelser i teori og praksis, som det heter. Noe av det beste, foruten intense samtaler med likesinnede over epler og pensum, var at jeg fikk skrive en oppgave om en av mine mentorer, Jeff McBride. Jeg har forsøkt å plassere hans eiendommelige kunst, der teater møter magi, maske og mime, i en teaterhistorisk sammenheng. Deretter har jeg skrevet en oppgave om performance - det at alle menneskelige handlinger har noe performativt i seg: enten disse handlingene er å stå på en scene og opptre, forberede seg på et styremøte, eller invitere en du er begeistret for på kaffe!
Begge oppgavene kan den interesserte leser få tilgang til på min hjemmeside under menyen Ekstra og deretter velge Drama.
Har du selv kommentarer og innspill, blir jeg gjerne med på en diskusjon. Men de personer som tidligere har ytret at mitt publikum bare er eplebønder og at jeg ikke er i stand til å forstå mine egne tekster, vil neppe ha noe utbytte av oppgaven jeg har skrevet.
Til alle dere andre: God lesning.
Kristine
