Flybåren skandinav
At jeg havnet der, er resultat av en lengre kjedekollisjon. Men kort oppsummert ble jeg invitert av arrangøren etter en opptreden i Frankrike. Han uttrykket det slik; også dette publikummet, som i bunn og grunn underholder seg selv med matematikkens magi, må ha adspredelse. En festaften skulle arrangeres og noen fremmede impulser på scenen var ønsket: noe europeisk, klassisk, ja til og med skandinavisk som bryter med alle forventninger om magi og tryllekunst, ville være det rette for dette spesielle publikummet.
Slik ble det. En lynvisitt til Atlanta ble løsningen. Fredag forlot jeg Norge, lørdag opptrådte jeg på The Ritz Carlton Hotel, Downtown Atlanta, og søndag reiste jeg hjem til Norge igjen. Ja, mitt besøk var så kort at jeg aldri rakk å bli døgnvill.
Magicienne
Et godt ord. Magiker og kvinne. Det er få av oss på internasjonal basis. Men i galashowet i Atlanta var jeg ikke alene. Den kanskje største kvinnlige stjernen i magi, Lisa Menna, var der! Vi opptrådte i samme forestilling, og venninner ble vi umiddelbart. Etter sin suksess på 90-tallet ble hun filantrop. Nå var vi sammen for å snakke om vår kunst og fortrylle fra scenen etter festmiddagen.
Vi fant raskt ut at Gathering for Gardner på mange måter minnet om magikongresser men hadde en spesiell egenskap magikongresser mangler - ingen konkurranse. Da tenker vi ikke på mesterskap. Nei, vi tenker på den usynlige konkurransen som manifesterer seg i taushet og stive blikk. Den konkurransen som gir deg følelsen av at din egen suksess ikke er så hjertelig velkommen av andre!
Her var alle velkommen - alt var "wow,"great" og "interesting". For alle ble sett og hørt! Var du invitert til å snakke om ditt prosjekt, slik Lisa og jeg også var, hadde du 6 min til rådighet. Med tanke på at de fleste som var der nettopp hadde noe nytt og spennende å bringe til torgs, var konferansen bygget på å la alle de påmeldte til presentasjonprogrammet bli hørt i miniforedrag.Etterpå var det utveksling av ideer, spørsmål og gaver. Alle velkommen! En idé for neste magitreff?
Show med stjerneskudd
Førtifem sekunder! Det var den sterkeste åpningen av noe show jeg har sett! Rubiks kube ble løst på knappe 45 sekunder! En av konferansens yngste deltakere ble bedt om å komme på scenen før showet hadde begynt! Han var blitt oppdaget fredag kveld. Spontant ble han bedt om å entre scenen, ta bind for øynene etter ett minutts memorering og deretter løse kuben på kortest mulig tid. Han var utvilsomt konferansens helt!
Jeg hadde gleden av å få holde på litt lenger. Et utdrag av mitt magiske teater til europeiske operettesvisker fulgte rubiks kube. Men det mest magiske øyeblikket i min opptreden, var forviklingene rundt fremførelse av en ringrutine med en herres giftering. Ikke visste jeg at ringen i seg selv var en matematisk gåte. Sannelig fikk jeg klø meg i hodet og le godt da ringen delte seg i utallige biter, og jeg endte opp med to andre hjelpere på scenen som var like inbitte samlere av matematiske duppeditter. Et teater i teatret, og jeg klarte ikke å stanse å le! Sullballatull!
Men Lisa Menna og jeg var ikke alene om å utføre tryllekunst i ulike former. Den verdenskjenete Simon Aronson presenterte tankelesning basert på matematisk magi - altså tilsynelatende umulige illusjoner fundert i matematiske lovmessigheter. Lennart Green - verdensmesteren i kortmagi var likevel shøwets stjerne. Han fikk litt Elvis-status og klarte knapt å forlate bygningen for alle som ville prate med ham etter showet!
Men der showet startet med operette, ble den avsluttet av en fenomenal cellist. Han tolket Lennart Cohen og tango på cello. Den beskjedne musikeren viste seg å være ingen ringere enn mannen som arrangerte de nær 300 nasjonalsangene for bruk under siste OL!
Lennart Green og Martin Gardeners sønn
Sørstatene på fire timer!
Jeg hadde ikke mye tid til overs. Jeg skulle innøve min presentasjon av mitt prosjekt om hjernen samt ha forestilling. Men mellom de to programmene ble mye absorbert likevel. I løpet av fire timer var jeg på biltur i blomsterlunder mellom de karakteristiske sørstatshusene slik vi kjenner fra Graceland. Jeg smakte sørstatsmat i form av friterte godsaker og "grits" - en slags risgrøt - og besøkte en av USAs aller eldste hamburgerbarer! Til sist gikk jeg i en park med virkelig uforståelig kunst: utelukkende skulpturer av optiske illusjoner! En av kunstnerne er skulptøren Dick Esterle.
Takknemlig for hva jeg får oppleve gjennom mitt hjertebarn, reiste jeg overveldet og trøtt til Norge, for å delta på visitten på Ullevål neste morgen. Et annet hjertebarn!
