Wayne Dobson, som er en de mest kreative tryllekunstnere i vår bransje, har gitt ut et festlig triks som han kaller ”Devastation”. Ordet betyr egentlig ødeleggelse, men en mer treffende oversettelse ville trolig vært fortvilelse. La meg forklare:
Tryllekunstneren forteller at han hadde en drøm. Kortene han skulle trylle med, var nemlig blitt blå – faktisk på begge sider. Det er jo ganske fortvilet, spesielt når man skal gjøre et korttriks.
”Si meg, fortsetter tryllekunstneren, henvendt til tilskueren, hvilket kort var det du drømte om i natt”?
Tilskueren, som er med på leken, svarer spontant: ”Kløver 3”!
Etter denne kuriøse innledning, viser tryllekunstneren at kortleken faktisk er blå. På begge sider! Både for- og baksiden vises i det tryllekunstneren sprer kortene ut på bordet. Alt er blått.
”La meg fjerne jokerne”, fortsetter tryllekunstneren (også de er blå på begge sider), og så legger han dem inn i lommeboken, som har ligget på bordet hele tiden.
Men så skjer følgende: Når tryllekunstneren igjen åpner lommeboken noen sekunder senere, har de to jokerne forvandlet seg til ordentlige jokere. Merkelig!
Men hva da med kortene, som også har ligget på bordet hele tiden - kanskje de også har forandret seg --- undrer tryllekunstneren.
Riktig. Kortene er nå forvandlet til ganske så normale spillkort - med blå bakside! Heldigvis - ingen grunn til å bli fortvilet!
Men et kort mangler, konstaterer tryllekunstneren oppgitt, nemlig kløver 3!
Fortsatt ingen grunn til fortvilelse. Kløver 3 ligger i lommeboken!
Wayne Dobson kombinerer to effekter i sitt nye triks, nemlig fargeskiftende kortlek og ”Card to Wallet”. I siste nummer av MUM (august 2011) fikk ”Devastation” meget god kritikk av Jamie Salinas.
Dersom du kjøper trikset, vil du motta en pakke som inneholder en instruktiv DVD, en lommebok i lær, og to ”double-backed cards”. Trikset er lett å gjøre, det er underholdende, og rommer dessuten muligheter for mange interessante tilnærminger.
Jeg bestilte trikset gjennom Pegani, som igjen tok kontakt med distributøren i USA. Pris? 240 danske kroner, og jeg fikk mye igjen for pengene.
Hilsen
Kristine
Viser innlegg med etiketten Triks. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Triks. Vis alle innlegg
mandag 5. september 2011
torsdag 21. april 2011
Et terningsmysterium
Jeg er glad i matematikken. Den er over alt. Etter at latinen ikke lenger er det språk som binder kulturer og fagfelt sammen, er matematikken vårt nye felles språk. Alle ting kan beskrives matematisk, enten det er et musikkstykke av Beethoven, gassutvekslingen i lunger med og uten emfysem, eller magiens hemmeligheter.
At tryllekunsten rommer hemmeligheter, vet vi alle. Samtidig vet både lek og lærd at nettopp tryllekunsten kan beskrive sine mekaniske løsninger matematisk enten det gjelder de svevende damer eller bøyde skjeer. Ja, selv det å stokke en kortstokk, er matematikk – en lang serie permutasjoner! Andre ganger er matematikken selve løsningen. Effektens modus operandi! Lek deg med denne matematiske pussigheten i påsken:
Den posisjonelle notasjonsmetode
Mange interessante terningtriks er basert på denne metoden, der terningens symmetri gjør at summen av to motstående sider alltid er lik syv. Er man kreativ, kan man skape spennende triks selv. Her kommer en beskrivelse av effekten og hvordan man går frem.
Fase 1: Du står med ryggen til tilskueren etter å ha gitt ham, eller henne, tre terninger. Først ber du tilskueren slå de tre terningene. (Du skal ikke vite hva terningene viser, men likevel klare å komme frem til det i all hemmelighet!) Deretter ber du tilskueren ta øynene på den første terningen og multiplisere disse med 2. Så ber du tilskueren legge til 5. Når det er gjort, skal summen multipliseres med 5.
Fase 2: Øynene på den andre terningen legges til summen i fase 1. Deretter multipliseres resultatet med ti. Til slutt legges øynene på den siste terning til summen.
Fase 3: Nå forteller du at du skal klare å si hvor mange øyne hver enkelt terning viste, så snart du får vite summen tilskueren har kommet frem til. Når du har fått summen av tilskueren, tar du i all hemmelighet og trekker fra tallet 250 (tilskuers tall minus 250 = din sum). Hvert av sifrene i din hemmelige sum svarer til en ternings øyne. Røp ett og ett av sifrene og si til tilskueren: ”Det var dette dine terninger viste”.
Presisering
Jeg vil presisere følgende: Dette er bare en metode. Virkelig magisk blir det først når vi tenker oss at tilskueren ikke må avsløre sin sum, og du likevel kommer frem til terningenes verdi! Hvordan dette gjøres, ønsker jeg ikke å røpe. Men nå har i alle fall du en metode å arbeide med. Kanskje finner du også en magisk anvendelse for prinsippet?
At tryllekunsten rommer hemmeligheter, vet vi alle. Samtidig vet både lek og lærd at nettopp tryllekunsten kan beskrive sine mekaniske løsninger matematisk enten det gjelder de svevende damer eller bøyde skjeer. Ja, selv det å stokke en kortstokk, er matematikk – en lang serie permutasjoner! Andre ganger er matematikken selve løsningen. Effektens modus operandi! Lek deg med denne matematiske pussigheten i påsken:
Den posisjonelle notasjonsmetode
Mange interessante terningtriks er basert på denne metoden, der terningens symmetri gjør at summen av to motstående sider alltid er lik syv. Er man kreativ, kan man skape spennende triks selv. Her kommer en beskrivelse av effekten og hvordan man går frem.
Fase 1: Du står med ryggen til tilskueren etter å ha gitt ham, eller henne, tre terninger. Først ber du tilskueren slå de tre terningene. (Du skal ikke vite hva terningene viser, men likevel klare å komme frem til det i all hemmelighet!) Deretter ber du tilskueren ta øynene på den første terningen og multiplisere disse med 2. Så ber du tilskueren legge til 5. Når det er gjort, skal summen multipliseres med 5.
Fase 2: Øynene på den andre terningen legges til summen i fase 1. Deretter multipliseres resultatet med ti. Til slutt legges øynene på den siste terning til summen.
Fase 3: Nå forteller du at du skal klare å si hvor mange øyne hver enkelt terning viste, så snart du får vite summen tilskueren har kommet frem til. Når du har fått summen av tilskueren, tar du i all hemmelighet og trekker fra tallet 250 (tilskuers tall minus 250 = din sum). Hvert av sifrene i din hemmelige sum svarer til en ternings øyne. Røp ett og ett av sifrene og si til tilskueren: ”Det var dette dine terninger viste”.
Presisering
Jeg vil presisere følgende: Dette er bare en metode. Virkelig magisk blir det først når vi tenker oss at tilskueren ikke må avsløre sin sum, og du likevel kommer frem til terningenes verdi! Hvordan dette gjøres, ønsker jeg ikke å røpe. Men nå har i alle fall du en metode å arbeide med. Kanskje finner du også en magisk anvendelse for prinsippet?
søndag 10. april 2011
14 28 57 - syklisk og gåtefullt
Mange fascinerende effekter kan gjøres med såkalte sykliske tall, men før jeg omtaler dem, la meg beskrive følgende effekt:
Effekt
Tilskueren får 5 røde kort. Disse har verdien 2, 3, 4, 5 og 6. Tryllekunstneren har 6 kort som danner tallet 2 4 1 5 8 7. Både tryllekunstneren og tilskueren blander kortene.
( I virkeligheten stokker tryllekunstneren kortene slik at sifrene i ovennevnte tall endres til tallet 14 28 57, som er det minste sykliske tallet matematikerne kjenner til. Stokkingen gjøres helt naturlig ved å holde kortene i høyre hånd og stokke av tre kort, ett av gangen. Disse legges i venstre hånd. Kortene i høyre hånd legges oppå bunken i venstre hånd. Deretter stokkes to kort av bunken i høyre hånd, ett av gangen, og høyre bunke legges oppå kortene i venstre hånd. Til slutt stokker man av det siste kortet i høyre hånds bunke på samme måte som ovenfor. Gjør man dette raskt, er det ingen som vil tenke at stokkingen er ”falsk”.)
Tryllekunstneren legger så kortene på bordet, etter hverandre. Etter stokkingen danner de nå tallet 1 4 2 8 5 7. Tilskueren trekker ett av sine egne kort og legger det åpent på bordet. La oss si han trakk en 6’er. Be ham multiplisere 6 med 1 4 2 8 5 7. Mens han gjør det, aller helst med papir og blyant, samler tryllekunstneren sammen sine kort og tar av bunken en gang. Bunken legges så med bildesiden ned på bordet. Når tilskueren kunngjør svaret etter den omstendelige gangeoperasjonen, snur tryllekunstneren bare kortene sine, ett og ett, og rekkefølgen korresponderer med tilskuerens tall. Merkelig!
Presentert på denne måten, fremstår trikset som en lynrask kalkulasjon. Ønsker man å unngå det, er det mange andre måter å presentere trikset på. Mer om det senere i artikkelen.
Metode
Når tilskueren er ferdig med multiplikasjonen, tror han det fremkommer et helt nytt tall, uten forbindelse med de kortene tryllekunstneren legger ut på bordet. Det er feil. Sifrene har bare byttet plass. I matematikken kalles dette for permutasjon. Årsaken til forflytningene (permutasjonene), er at tallet 142857 er et syklisk tall, det vil si at sifrene i tallet bytter plass i en sirkulær bevegelse. Sifre som står først, flyttes bak i tallet. De bakre flyttes frem. Dette er tilfellet når en multipliserer 1 4 2 8 5 7 med henholdsvis 2, 3, 4, 5 og 6. Prøv selv med en kalkulator. Operasjonen er fascinerende, men også forvirrende, ikke minst sett fra tilskuerens synspunkt.. Når en derimot multipliserer det sykliske tallet med 7, fremkommer et helt nytt tall, nemlig 999999. Det i seg selv, kan gi opphav til nye triks.
Svært få, bortsett fra matematikerne, er klar over tallmagien knyttet til tallet 14 28 57, og det jaktes hele tiden på andre sykliske tall i matematikken.
Så kommer spørsmålet: hvordan kan tryllekunstneren komme frem til det tall tilskueren regner ut bare ved å samle sammen kortene og ta av en gang?
For det første ser han jo tallet (NB: her kan man bruke merkede kort og mystifisere magien ytterligere). Tallet var 6 i eksemplet ovenfor, så la oss bruke dette tallet i fortsettelsen også.
Vær da oppmerksom på følgende: det sykliske tallet ender på 7 (14 28 57). Det er nøkkeltallet du bruker når du tar av kortene. Ta så tilskuerens tall, som er 6, og multipliser det med nøkkeltallet 7. Resultatet blir 7 x 6 = 42. Her er det 2-tallet som er interessant for deg, for når du tar av bunken, sørger du bare for at 2-tallet blir bunnkortet.
Ett eksempel til: La oss si at tilskueren trakk tallet 4. Da multipliserer du 7 x 4 = 28. 8- tallet er det tall du skal merke deg, og da er det bare å ta av bunken slik at 8- tallet blir bunnkortet.
Kilder og ettertanker
Den kjente matematiker og tryllekunstner Martin Gardner omtaler prinsippet i boken Mathematics, Magic and Mystery, Dover Publications, Inc., New York 1956. Her viser han også hvordan prinsippet kan brukes, blant annet med referanse til Annemann, som valgte å la tilskueren få bruke en terning i stedet for kort nummerert 2-6 (å multiplisere med 1 er uinteressant).
Dersom man ønsker å bruke prinsippet i andre sammenhenger enn til ren kalkulasjon, kan man la tilskueren få merkede kort, som bare du kjenner. Når kortet er trukket, legges det ut på bordet med baksiden opp. Da vet du straks tallet, for eksempel 2. I hodet ditt ganger du tallet med 7 = 14. Da er det bare å ta av bunken med det sykliske tall, slik at 4 blir bunnkortet. Hvordan du under slike betingelser kunne forutse det endelige resultat, er jo en gåte!
Selv bruker jeg prinsippet i forbindelse med symbolene i den store arkana i Tarot-kortstokken. Jeg lar romertallene 1 4 2 8 5 7 danne det sykliske tall. Det ”patter” jeg bruker, har jeg tatt fra Jung. Vi vet jo at Jung var meget fascinert av de kraftfulle symbolene i den store arkana, og at mange av de arketyper han har utviklet i dybdepsykologien, er materialisert som drømmebilder i den store arkana, ifølge Jung.
Tallene 1 4 2 8 5 7 er interessante arketyper, sier jeg, og ut fra dem er det mulig å forutse ”hva som kommer til å skje, før det har skjedd.” Begrunnelsen er atter en gang Jung, nemlig synkronitetsloven.
Når jeg slik flørter med Jung ”udi det mentalmagiske”, er jeg meg selv meget bevisst på at det parapsykologiske er et godt fortellegrep i en tid som vår, der ikke så få mennesker nettopp faller for parapsykologiske fristelser av nyreligiøs art.
For dem som er interessert i matematikkens mange mysterier (NB:Dan Brown er en av dem), vil jeg vise til følgende bok:
Rossing, Nils Kr: Den matematiske krydderhylle, Tapir akademiske forlag, 2007.
Boken er lettlest, underholdende, og inneholder dessuten så mye interessant stoff som bare ligger der og venter på å bli forløst av tryllekunstnere og mentalmagikere med sans for tallenes mystikk.
Hilsen
Kristine
Effekt
Tilskueren får 5 røde kort. Disse har verdien 2, 3, 4, 5 og 6. Tryllekunstneren har 6 kort som danner tallet 2 4 1 5 8 7. Både tryllekunstneren og tilskueren blander kortene.
( I virkeligheten stokker tryllekunstneren kortene slik at sifrene i ovennevnte tall endres til tallet 14 28 57, som er det minste sykliske tallet matematikerne kjenner til. Stokkingen gjøres helt naturlig ved å holde kortene i høyre hånd og stokke av tre kort, ett av gangen. Disse legges i venstre hånd. Kortene i høyre hånd legges oppå bunken i venstre hånd. Deretter stokkes to kort av bunken i høyre hånd, ett av gangen, og høyre bunke legges oppå kortene i venstre hånd. Til slutt stokker man av det siste kortet i høyre hånds bunke på samme måte som ovenfor. Gjør man dette raskt, er det ingen som vil tenke at stokkingen er ”falsk”.)
Tryllekunstneren legger så kortene på bordet, etter hverandre. Etter stokkingen danner de nå tallet 1 4 2 8 5 7. Tilskueren trekker ett av sine egne kort og legger det åpent på bordet. La oss si han trakk en 6’er. Be ham multiplisere 6 med 1 4 2 8 5 7. Mens han gjør det, aller helst med papir og blyant, samler tryllekunstneren sammen sine kort og tar av bunken en gang. Bunken legges så med bildesiden ned på bordet. Når tilskueren kunngjør svaret etter den omstendelige gangeoperasjonen, snur tryllekunstneren bare kortene sine, ett og ett, og rekkefølgen korresponderer med tilskuerens tall. Merkelig!
Presentert på denne måten, fremstår trikset som en lynrask kalkulasjon. Ønsker man å unngå det, er det mange andre måter å presentere trikset på. Mer om det senere i artikkelen.
Metode
Når tilskueren er ferdig med multiplikasjonen, tror han det fremkommer et helt nytt tall, uten forbindelse med de kortene tryllekunstneren legger ut på bordet. Det er feil. Sifrene har bare byttet plass. I matematikken kalles dette for permutasjon. Årsaken til forflytningene (permutasjonene), er at tallet 142857 er et syklisk tall, det vil si at sifrene i tallet bytter plass i en sirkulær bevegelse. Sifre som står først, flyttes bak i tallet. De bakre flyttes frem. Dette er tilfellet når en multipliserer 1 4 2 8 5 7 med henholdsvis 2, 3, 4, 5 og 6. Prøv selv med en kalkulator. Operasjonen er fascinerende, men også forvirrende, ikke minst sett fra tilskuerens synspunkt.. Når en derimot multipliserer det sykliske tallet med 7, fremkommer et helt nytt tall, nemlig 999999. Det i seg selv, kan gi opphav til nye triks.
Svært få, bortsett fra matematikerne, er klar over tallmagien knyttet til tallet 14 28 57, og det jaktes hele tiden på andre sykliske tall i matematikken.
Så kommer spørsmålet: hvordan kan tryllekunstneren komme frem til det tall tilskueren regner ut bare ved å samle sammen kortene og ta av en gang?
For det første ser han jo tallet (NB: her kan man bruke merkede kort og mystifisere magien ytterligere). Tallet var 6 i eksemplet ovenfor, så la oss bruke dette tallet i fortsettelsen også.
Vær da oppmerksom på følgende: det sykliske tallet ender på 7 (14 28 57). Det er nøkkeltallet du bruker når du tar av kortene. Ta så tilskuerens tall, som er 6, og multipliser det med nøkkeltallet 7. Resultatet blir 7 x 6 = 42. Her er det 2-tallet som er interessant for deg, for når du tar av bunken, sørger du bare for at 2-tallet blir bunnkortet.
Ett eksempel til: La oss si at tilskueren trakk tallet 4. Da multipliserer du 7 x 4 = 28. 8- tallet er det tall du skal merke deg, og da er det bare å ta av bunken slik at 8- tallet blir bunnkortet.
Kilder og ettertanker
Den kjente matematiker og tryllekunstner Martin Gardner omtaler prinsippet i boken Mathematics, Magic and Mystery, Dover Publications, Inc., New York 1956. Her viser han også hvordan prinsippet kan brukes, blant annet med referanse til Annemann, som valgte å la tilskueren få bruke en terning i stedet for kort nummerert 2-6 (å multiplisere med 1 er uinteressant).
Dersom man ønsker å bruke prinsippet i andre sammenhenger enn til ren kalkulasjon, kan man la tilskueren få merkede kort, som bare du kjenner. Når kortet er trukket, legges det ut på bordet med baksiden opp. Da vet du straks tallet, for eksempel 2. I hodet ditt ganger du tallet med 7 = 14. Da er det bare å ta av bunken med det sykliske tall, slik at 4 blir bunnkortet. Hvordan du under slike betingelser kunne forutse det endelige resultat, er jo en gåte!
Selv bruker jeg prinsippet i forbindelse med symbolene i den store arkana i Tarot-kortstokken. Jeg lar romertallene 1 4 2 8 5 7 danne det sykliske tall. Det ”patter” jeg bruker, har jeg tatt fra Jung. Vi vet jo at Jung var meget fascinert av de kraftfulle symbolene i den store arkana, og at mange av de arketyper han har utviklet i dybdepsykologien, er materialisert som drømmebilder i den store arkana, ifølge Jung.
Tallene 1 4 2 8 5 7 er interessante arketyper, sier jeg, og ut fra dem er det mulig å forutse ”hva som kommer til å skje, før det har skjedd.” Begrunnelsen er atter en gang Jung, nemlig synkronitetsloven.
Når jeg slik flørter med Jung ”udi det mentalmagiske”, er jeg meg selv meget bevisst på at det parapsykologiske er et godt fortellegrep i en tid som vår, der ikke så få mennesker nettopp faller for parapsykologiske fristelser av nyreligiøs art.
For dem som er interessert i matematikkens mange mysterier (NB:Dan Brown er en av dem), vil jeg vise til følgende bok:
Rossing, Nils Kr: Den matematiske krydderhylle, Tapir akademiske forlag, 2007.
Boken er lettlest, underholdende, og inneholder dessuten så mye interessant stoff som bare ligger der og venter på å bli forløst av tryllekunstnere og mentalmagikere med sans for tallenes mystikk.
Hilsen
Kristine
lørdag 26. februar 2011
The Alpha Deck
Richard Sanders har skapt en sterk trippeleffekt med kort, som jeg nettopp har skaffet meg fra Pegani. "The Alpha Deck" er navnet. Tilskueren deler kortleken i to, beholder halvparten selv, mens du tar den andre halvparten. Kortene spres så ut på bordet, med forsiden ned. Deretter velger man et kort hver. Trippeleffekten som nå innledes, er som følger:
Effekt 1
De valgte kort vendes om ... og vips: de utgjør et par i ess, spar ess og kløver ess!
Effekt 2
Prosessen gjentas, og et nytt sammentreff skjer. Denne gang er det hjerter ess og ruter ess som utgjør det nye par. Den statistiske sannsynlighet for to slike sammentreff like etter hverandre, er svært liten, ikke minst når man vuderer sannsynligheten opp mot det som nå skjer:
Effekt 3
Du og tilskueren snur nå de resterende kort om - alle er blanke!
Vurdering
The Alpha Deck opererer med en enkel modus operandi. Instruksjonsheftet, som er på 10 sider, er lettlest, og teksten er forsynt med illustrerende fotografier. Du får ingen presentasjonstekst som følger med trikset, så den må du lage selv. Men temaet er ganske åpenbart: her dreier det seg om merkelige sammentreff som fullstendig bryter naturvitenskapens yndling, nemlig loven om årsak og virkning. En mentalist med sans for Jung og parapsykologi, ville sagt at slike merkelig sammentreff som "The Alpha Deck" muliggjør, er regulert av synkronitetsloven, som du finner mye om på nettet. Så det er ikke vanskelig å finne holdepunkter for et interessant manus knyttet til "The Alpha Deck".
Nick Trost
Er du interessert i å lese mer om merkelige sammentreff med kort, vil jeg anbefale to bøker av Trost:
Trost: The Card Magic of Nick Trost. L&L Publishing 1997.
Trost: Subtle Card Creations. Volume 1. H&R Magic Books 2008.
Hilsen
Kristine
Effekt 1
De valgte kort vendes om ... og vips: de utgjør et par i ess, spar ess og kløver ess!
Effekt 2
Prosessen gjentas, og et nytt sammentreff skjer. Denne gang er det hjerter ess og ruter ess som utgjør det nye par. Den statistiske sannsynlighet for to slike sammentreff like etter hverandre, er svært liten, ikke minst når man vuderer sannsynligheten opp mot det som nå skjer:
Effekt 3
Du og tilskueren snur nå de resterende kort om - alle er blanke!
Vurdering
The Alpha Deck opererer med en enkel modus operandi. Instruksjonsheftet, som er på 10 sider, er lettlest, og teksten er forsynt med illustrerende fotografier. Du får ingen presentasjonstekst som følger med trikset, så den må du lage selv. Men temaet er ganske åpenbart: her dreier det seg om merkelige sammentreff som fullstendig bryter naturvitenskapens yndling, nemlig loven om årsak og virkning. En mentalist med sans for Jung og parapsykologi, ville sagt at slike merkelig sammentreff som "The Alpha Deck" muliggjør, er regulert av synkronitetsloven, som du finner mye om på nettet. Så det er ikke vanskelig å finne holdepunkter for et interessant manus knyttet til "The Alpha Deck".
Nick Trost
Er du interessert i å lese mer om merkelige sammentreff med kort, vil jeg anbefale to bøker av Trost:
Trost: The Card Magic of Nick Trost. L&L Publishing 1997.
Trost: Subtle Card Creations. Volume 1. H&R Magic Books 2008.
Hilsen
Kristine
lørdag 19. februar 2011
Elleve fingre. Slik lurer jeg hjernen til medisinstudentene.
Begynn denne matematisk-psykologiske fingerillusjonen med å si: ”Nå skal jeg vise dere at vi har elleve fingre!”
Trinn 1
Start med høyre hånd, håndflaten opp. Strekk fingrene ut på naturlig måte.
Trinn 2
Begynn tellingen. Pek på tommeltotten på høyre hånd med venstre pekefinger, og si 1. Deretter peker du på pekefingeren, og sier 2. Tilsvarende med langfingeren – 3. Ringfingeren blir 4.
Trinn 3
Når du kommer til lillefingeren, utfører du en ”misdirection” på følgende måte, idet du sier:
”Lillefingeren hopper vi foreløpig over. Derfor bøyer vi den inn mot håndflaten, slik:” Utfør bevegelsen.
Trinn 4
Fortsett tellingen på venstre hånd, håndflaten opp, og fingrene naturlig utstrakt. Pek på venstre hånds lillefinger med pekefingeren på høyre hånd, og si 6. Fortsett med ringfingeren, som blir 7. Deretter følger langfingeren 8, pekefingeren 9, og tommeltotten 10.
Trinn 5
”Til slutt, sier du, tar vi frem lillefingeren på høyre hånd, som vi altså hoppet over og nå legger til – det blir 11 fingre.”
Blant medisinstudentene var reaksjonene følgende:
Reaksjon 1
”Latter, kult – det der må du lære meg.”
Reaksjon 2
”Dette er jo helt sinnsykt (dessverre bruker også medisinstudentene dette håpløse uttrykk). Jeg vet jo at det blir galt. Du lurer meg, men hva er det du gjør? Hva er det hodet mitt ikke skjønner her?”
Kan du forklare for deg selv hvorfor hjernen blir lurt? God fornøyelse.
Kristine
Abonner på:
Innlegg (Atom)