Egentlig er Islands nasjonaldag den 17. juni. Men i morgen samles islendinger som bor i Oslo til en stor feiring av hjemlandet i Nordberg kirke. Islendingene har nok latt seg smitte av nordmenns nasjonaldagstradisjoner, for i morgen blir det både gudstjeneste og barnetog. Men til kaffen har de invitert en magiker, og det er meg. Jeg gleder meg veldig til å feire dagen med islendingene, som insisterer på at jeg heller skal si pilarokus enn filiokus. Da blir det nok slik.
Den 17. juni er datoen for proklameringen av Island som en selvstendig og fri republikk. Dette fant sted på alltingets gamle møteplass Tingvellir i 1944 - da unionen med Danmark var over.
Det er hyggelig å være invitert med på en så høytidelig dag som nasjonaldagen til en nasjon. Det er bare en måned siden jeg opptrådte for askerbygdingene på vår egen 17.mai-feiring. Ikke lenge siden gjorde jeg det tilsvarende ved den pakistanske nasjonaldagen.
Jeg gratulerer islendingene med dagen.
Kristine
lørdag 18. juni 2011
mandag 13. juni 2011
Trylling er kultur. Ringi gård 11. juni 2011
For et par dager siden var jeg invitert til Ringi gård. Den ligger nydelig innfelt i kulturlandskapet på Tanumplatået i Bærum. I dag er det 10. generasjon eiere som har drevet gården siden 1661. Her dyrker man epler og produserer eplesaft, et arbeid som er basert på gamle tradisjoner der tid, håndarbeid og kjærlighet til epler er grunnleggende for kvalitet.
Lørdag 11. juni hadde Ringi gård et lite jubileum, en slags forsinket høsttakkefest, for sine venner og medarbeidere. Gården leverer produkter til de beste restaurantene i Norge, blant annet til Bølgen og Moi, og det var etter min opptreden der at jeg nå ble invitert til Ringi for å fortrylle festlyden.
Det var en stor opplevelse. Tryllingen gir nemlig så mye tilbake. Man treffer ikke bare hyggelige mennesker, men lærer også om tradisjoner og håndverk, samtidig som man får mesket sin gane med spennende smaksopplevelser fra eplets aromatiske verden.
Kristine
Lørdag 11. juni hadde Ringi gård et lite jubileum, en slags forsinket høsttakkefest, for sine venner og medarbeidere. Gården leverer produkter til de beste restaurantene i Norge, blant annet til Bølgen og Moi, og det var etter min opptreden der at jeg nå ble invitert til Ringi for å fortrylle festlyden.
Det var en stor opplevelse. Tryllingen gir nemlig så mye tilbake. Man treffer ikke bare hyggelige mennesker, men lærer også om tradisjoner og håndverk, samtidig som man får mesket sin gane med spennende smaksopplevelser fra eplets aromatiske verden.
Kristine
søndag 29. mai 2011
Jeff McBride på Universitetet i Oslo
Ikke i levende live, men jeg har ved siden av medisinstudiene studert teatervitenskap ved Universitetet i Oslo som en påbygning til det dramastudiet jeg hadde fra før av. Jeg har nettopp avlagt eksamen i ”Performance Studies”, og det er i den forbindelse Jeff McBride kommer inn.
”Performance Studies”, som er basert på teoriene til amerikaneren Richard Schechner, er en relativt ny akademisk disiplin som gir redskaper og terminologi til analyse av ulike kulturelle uttrykk, enten disse er fortellende tekster, drama, seremonier, ritualer, eller for den saks skyld fremføringer av ulike slag. Derav navnet ”Performance”- det performative – som kommer av engelsk perform, ”å utføre”.
I mitt eksamensarbeid har jeg gjort rede for Schechners teorier og drøftet disse innenfor en teatervitenskapelig sammenheng. I tillegg har jeg analysert enakteren "Masks-Transformation" av Jeff McBride.
Det var ikke vanskelig å få Jeff McBride godkjent som eksamensoppgave ved teatervitenskapelig institutt. Min veileder og jeg var enige om at McBride hadde skapt en eiendommelig kunstform der teater møter tryllekunst, men også musikk, pantomime og dans. Denne kan best beskrives som et magisk teater , eller ”theatrical magic”, som han selv sier. Hans lille forestilling på knappe ti minutter kalles på hans fagspråk for en akt. Det er en miniatyrteaterforestilling fylt med magi, som følger standarddramaturgien med en begynnelse, midte og en slutt, og som dessuten inneholder sekvenser med spenningsstigning og spenningsfall.
Imidlertid har jeg ikke slått meg til ro med dette. Jeg har også ønsket å plassere Jeff McBride innenfor en historisk, håndverksmessig og teatervitenskapelig sammenheng.
Straks sensuren er falt, vil jeg publisere noe av dette arbeidet på mine hjemmesider. Jeg vil også få stoffet oversatt til engelsk og sendt til Jeff McBride’s ”Mystery School”.
Det er jo interessant at Jeff McBride selv ofte har henvist sine elever til Richard Schechner. Nå er Schechner obligatorisk pensum på Universitetet i Oslo!
Hilsen
Kristine
”Performance Studies”, som er basert på teoriene til amerikaneren Richard Schechner, er en relativt ny akademisk disiplin som gir redskaper og terminologi til analyse av ulike kulturelle uttrykk, enten disse er fortellende tekster, drama, seremonier, ritualer, eller for den saks skyld fremføringer av ulike slag. Derav navnet ”Performance”- det performative – som kommer av engelsk perform, ”å utføre”.
I mitt eksamensarbeid har jeg gjort rede for Schechners teorier og drøftet disse innenfor en teatervitenskapelig sammenheng. I tillegg har jeg analysert enakteren "Masks-Transformation" av Jeff McBride.
Det var ikke vanskelig å få Jeff McBride godkjent som eksamensoppgave ved teatervitenskapelig institutt. Min veileder og jeg var enige om at McBride hadde skapt en eiendommelig kunstform der teater møter tryllekunst, men også musikk, pantomime og dans. Denne kan best beskrives som et magisk teater , eller ”theatrical magic”, som han selv sier. Hans lille forestilling på knappe ti minutter kalles på hans fagspråk for en akt. Det er en miniatyrteaterforestilling fylt med magi, som følger standarddramaturgien med en begynnelse, midte og en slutt, og som dessuten inneholder sekvenser med spenningsstigning og spenningsfall.
Imidlertid har jeg ikke slått meg til ro med dette. Jeg har også ønsket å plassere Jeff McBride innenfor en historisk, håndverksmessig og teatervitenskapelig sammenheng.
Straks sensuren er falt, vil jeg publisere noe av dette arbeidet på mine hjemmesider. Jeg vil også få stoffet oversatt til engelsk og sendt til Jeff McBride’s ”Mystery School”.
Det er jo interessant at Jeff McBride selv ofte har henvist sine elever til Richard Schechner. Nå er Schechner obligatorisk pensum på Universitetet i Oslo!
Hilsen
Kristine
tirsdag 17. mai 2011
I Asker kulturhus 17. mai 2011
Ingen kan feire 17. mai som oss nordmenn. Vi er verdensmester i 17. mai-feiring. Og det er de sannelig i Asker også. På grunn av det fine været var scenen flyttet utendørs på nasjonaldagen, foran kulturhusets store fasade. Et yrende folkeliv med fargerikt bunadstøy, en tilstøtende uterestaurant, pølse- og iskremselgere, alle omkranset de den bjørkepyntede scenen.
Her opptrådte jeg altså, med mitt magiske teater til Hoffmanns eventyr, sammen med Ary Morais Band fra Cap Verde, Asker spel- og danselag, Veslemøy Wangsmo, Livskjelda og Idun Forfang. Profesjonell programleder, dyktig lydtekniker – dette var gøy! En folkefest i Asker – høytid og karneval i lykkelig kombinasjon. Og til slutt: Deilig bevertning i Radar kafé for oss artister.
God 17. mai.
Hilsen
Kristine
Her opptrådte jeg altså, med mitt magiske teater til Hoffmanns eventyr, sammen med Ary Morais Band fra Cap Verde, Asker spel- og danselag, Veslemøy Wangsmo, Livskjelda og Idun Forfang. Profesjonell programleder, dyktig lydtekniker – dette var gøy! En folkefest i Asker – høytid og karneval i lykkelig kombinasjon. Og til slutt: Deilig bevertning i Radar kafé for oss artister.
God 17. mai.
Hilsen
Kristine
søndag 8. mai 2011
Hva skal jeg velge? Hjelp meg!
Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Medisinsk etiker eller "hjerneforsker"? Jeg kommer til å begynne på forskerlinjen i medisin i januar. Et helt år skal jeg få fordype meg i et lite område av medisinen, for så å oppdage at dette lille området er uendelig stort likevel. Mot et hyggelig stipend skal jeg få være tilknyttet et forskerteam,lese, spørre og klø meg i hodet og samtidig påbegynne det som i andre enden, etter endt utdannelse, kan bli min doktorgrad. Problemet mitt er å velge. Det er et hyggelig problem. Hyggelig, fordi det blir positivt uansett hvilket forskerprosjekt jeg knytter meg til. Men kanskje desto verre å ta en beslutning. Hva synes du? Skal jeg være med på å bruke MR-maskinen og forske på hjernen, eller skal jeg gå inn i den medisinske etikk og fødes som rabulist på andre siden av studiet? Hjelp meg!
onsdag 4. mai 2011
Til en tryllekunstner som vil frem i verden
Jeg sitter og blar i svarteboken. Der finner jeg en kraftig djevelbesvergelse. Jeg tegner en ring på gulvet. Med kritt. Så kaster jeg terningen, tre ganger - 666!
Det svimler for meg.
”Bombastus!” sier jeg.
Jeg begynner straks å angre på det jeg har gjort. Det lukter svidd, hele rommet blir fylt av røyk. Jeg er stiv av støkk.
Plutselig blaffer en blå flamme opp midt i ringen, og opp av en sprekk i gulvet kommer selveste Mefistofeles og hveser: KRISTINE, VÆR DEG SELV!
Jeg ligger fremdeles i sengen min. En drøm altså. Likevel – denne besvergelse fra Mefistofeles var fryktelig plagsom.
”Kristine, vær deg selv!” Hva slags credo er dette, annet enn et credo fra en svunnen tid? Vi går da vel ikke rundt og tror at mennesket har en sammenhengende personlighet? Gjør vi det? Selvsagt ikke.
Som unge mennesker i en postmoderne tilstand tror vi snarere på det sammensatte jeget. Vi tror at mennesket er sammensatt av roller. Livet leves i skjæringspunktet mellom ulike roller, og det vil derfor aldri være mulig å ”finne seg selv”. Hvem jeg er, er avhengig av tid og sted. I møtet med andre mennesker skifter vi hele tiden tegn, maske, metode og strategi.
Er Jeff McBride seg selv, tror du, der han går ut og inn av sine masker? Selvsagt ikke. Alt er bare det som voice-overen i akten hans utsier: ”Transformation. Transformation. Again. Again. Take off the mask. Shattering glass.”
Det er det splittede jeget, det splintrede glasset, mangelen på en indre kjerne i mennesket Jeff McBride formidler rett inn i den postmoderne tid.
Som unge tryllekunstnere er vi frie. Vi kan gjøre hva som helst. Virkeligheten kan ha et hvilket som helst utseende. Den virkeligheten vi bygger opp på mandag, er en annen enn den vi river ned på tirsdag. Friheten vår handler om å finne uttrykksfulle handlinger. Så enkelt er det. Den postmoderne generasjon av tryllekunstnere kan velge fra en meny: verdier, smak, interesser, tegn, indekser, symboler, kroppsfikseringer og allehånde paranormale tilstander med englekort, bøyde gafler og tarot.
Mitt budskap til en tryllekunstner som vil frem i verden, er derfor: Ikke gjør som Mefistofeles sier. IKKE VÆR DEG SELV!
For å si det positivt: Finn den strategiske rollen. Den strategiske masken.
Hilsen
Kristine
Det svimler for meg.
”Bombastus!” sier jeg.
Jeg begynner straks å angre på det jeg har gjort. Det lukter svidd, hele rommet blir fylt av røyk. Jeg er stiv av støkk.
Plutselig blaffer en blå flamme opp midt i ringen, og opp av en sprekk i gulvet kommer selveste Mefistofeles og hveser: KRISTINE, VÆR DEG SELV!
Jeg ligger fremdeles i sengen min. En drøm altså. Likevel – denne besvergelse fra Mefistofeles var fryktelig plagsom.
”Kristine, vær deg selv!” Hva slags credo er dette, annet enn et credo fra en svunnen tid? Vi går da vel ikke rundt og tror at mennesket har en sammenhengende personlighet? Gjør vi det? Selvsagt ikke.
Som unge mennesker i en postmoderne tilstand tror vi snarere på det sammensatte jeget. Vi tror at mennesket er sammensatt av roller. Livet leves i skjæringspunktet mellom ulike roller, og det vil derfor aldri være mulig å ”finne seg selv”. Hvem jeg er, er avhengig av tid og sted. I møtet med andre mennesker skifter vi hele tiden tegn, maske, metode og strategi.
Er Jeff McBride seg selv, tror du, der han går ut og inn av sine masker? Selvsagt ikke. Alt er bare det som voice-overen i akten hans utsier: ”Transformation. Transformation. Again. Again. Take off the mask. Shattering glass.”
Det er det splittede jeget, det splintrede glasset, mangelen på en indre kjerne i mennesket Jeff McBride formidler rett inn i den postmoderne tid.
Som unge tryllekunstnere er vi frie. Vi kan gjøre hva som helst. Virkeligheten kan ha et hvilket som helst utseende. Den virkeligheten vi bygger opp på mandag, er en annen enn den vi river ned på tirsdag. Friheten vår handler om å finne uttrykksfulle handlinger. Så enkelt er det. Den postmoderne generasjon av tryllekunstnere kan velge fra en meny: verdier, smak, interesser, tegn, indekser, symboler, kroppsfikseringer og allehånde paranormale tilstander med englekort, bøyde gafler og tarot.
Mitt budskap til en tryllekunstner som vil frem i verden, er derfor: Ikke gjør som Mefistofeles sier. IKKE VÆR DEG SELV!
For å si det positivt: Finn den strategiske rollen. Den strategiske masken.
Hilsen
Kristine
torsdag 21. april 2011
Et terningsmysterium
Jeg er glad i matematikken. Den er over alt. Etter at latinen ikke lenger er det språk som binder kulturer og fagfelt sammen, er matematikken vårt nye felles språk. Alle ting kan beskrives matematisk, enten det er et musikkstykke av Beethoven, gassutvekslingen i lunger med og uten emfysem, eller magiens hemmeligheter.
At tryllekunsten rommer hemmeligheter, vet vi alle. Samtidig vet både lek og lærd at nettopp tryllekunsten kan beskrive sine mekaniske løsninger matematisk enten det gjelder de svevende damer eller bøyde skjeer. Ja, selv det å stokke en kortstokk, er matematikk – en lang serie permutasjoner! Andre ganger er matematikken selve løsningen. Effektens modus operandi! Lek deg med denne matematiske pussigheten i påsken:
Den posisjonelle notasjonsmetode
Mange interessante terningtriks er basert på denne metoden, der terningens symmetri gjør at summen av to motstående sider alltid er lik syv. Er man kreativ, kan man skape spennende triks selv. Her kommer en beskrivelse av effekten og hvordan man går frem.
Fase 1: Du står med ryggen til tilskueren etter å ha gitt ham, eller henne, tre terninger. Først ber du tilskueren slå de tre terningene. (Du skal ikke vite hva terningene viser, men likevel klare å komme frem til det i all hemmelighet!) Deretter ber du tilskueren ta øynene på den første terningen og multiplisere disse med 2. Så ber du tilskueren legge til 5. Når det er gjort, skal summen multipliseres med 5.
Fase 2: Øynene på den andre terningen legges til summen i fase 1. Deretter multipliseres resultatet med ti. Til slutt legges øynene på den siste terning til summen.
Fase 3: Nå forteller du at du skal klare å si hvor mange øyne hver enkelt terning viste, så snart du får vite summen tilskueren har kommet frem til. Når du har fått summen av tilskueren, tar du i all hemmelighet og trekker fra tallet 250 (tilskuers tall minus 250 = din sum). Hvert av sifrene i din hemmelige sum svarer til en ternings øyne. Røp ett og ett av sifrene og si til tilskueren: ”Det var dette dine terninger viste”.
Presisering
Jeg vil presisere følgende: Dette er bare en metode. Virkelig magisk blir det først når vi tenker oss at tilskueren ikke må avsløre sin sum, og du likevel kommer frem til terningenes verdi! Hvordan dette gjøres, ønsker jeg ikke å røpe. Men nå har i alle fall du en metode å arbeide med. Kanskje finner du også en magisk anvendelse for prinsippet?
At tryllekunsten rommer hemmeligheter, vet vi alle. Samtidig vet både lek og lærd at nettopp tryllekunsten kan beskrive sine mekaniske løsninger matematisk enten det gjelder de svevende damer eller bøyde skjeer. Ja, selv det å stokke en kortstokk, er matematikk – en lang serie permutasjoner! Andre ganger er matematikken selve løsningen. Effektens modus operandi! Lek deg med denne matematiske pussigheten i påsken:
Den posisjonelle notasjonsmetode
Mange interessante terningtriks er basert på denne metoden, der terningens symmetri gjør at summen av to motstående sider alltid er lik syv. Er man kreativ, kan man skape spennende triks selv. Her kommer en beskrivelse av effekten og hvordan man går frem.
Fase 1: Du står med ryggen til tilskueren etter å ha gitt ham, eller henne, tre terninger. Først ber du tilskueren slå de tre terningene. (Du skal ikke vite hva terningene viser, men likevel klare å komme frem til det i all hemmelighet!) Deretter ber du tilskueren ta øynene på den første terningen og multiplisere disse med 2. Så ber du tilskueren legge til 5. Når det er gjort, skal summen multipliseres med 5.
Fase 2: Øynene på den andre terningen legges til summen i fase 1. Deretter multipliseres resultatet med ti. Til slutt legges øynene på den siste terning til summen.
Fase 3: Nå forteller du at du skal klare å si hvor mange øyne hver enkelt terning viste, så snart du får vite summen tilskueren har kommet frem til. Når du har fått summen av tilskueren, tar du i all hemmelighet og trekker fra tallet 250 (tilskuers tall minus 250 = din sum). Hvert av sifrene i din hemmelige sum svarer til en ternings øyne. Røp ett og ett av sifrene og si til tilskueren: ”Det var dette dine terninger viste”.
Presisering
Jeg vil presisere følgende: Dette er bare en metode. Virkelig magisk blir det først når vi tenker oss at tilskueren ikke må avsløre sin sum, og du likevel kommer frem til terningenes verdi! Hvordan dette gjøres, ønsker jeg ikke å røpe. Men nå har i alle fall du en metode å arbeide med. Kanskje finner du også en magisk anvendelse for prinsippet?
Abonner på:
Innlegg (Atom)