En vakrere utsikt kan man knapt tenke seg. Nær fem hundre strålende barneansikter som helt uten hemninger ler, gisper, roper, sukker og sier ”næh, se”! Først kunne jeg ikke høre dem komme inn i salen, for så musestille var de, og hadde de øvd på å være, før de skulle se noe magisk på skolens bursdag. Jeg husker selv hvordan frøken, som vi kalte læreren vår, disiplinerte oss til å stå og gå lydløst. Det har skolen fortsatt med. Men da min kjære Mozart fikk slippe til over høytaleranlegget, og jeg kom på scenen som den lykkesøkende bohem, åpenbarte de herligeste ekspresjoner seg. Barn viser aldri noen sensur. Det de liker, liker de med hele seg. Med armer og ben, tannløse lattersalver og køen av alle dem som vil ha en kos etter forestillingen, lar de deg få vite det.
På gjengrodde stier
Som gammel elev ved Gamlegrendåsen skole var jeg invitert til å opptre ved skolens 25-årsjubileum. En ære! For her begynte det. I klasse 3A hadde jeg min aller første trylleforestilling. Den gang viste jeg Åndeflasken og korttrikset der hele kortleken er ruterdamer. Nå, derimot, fikk jeg læreres gifteringer til å forsvinne, snø til å storme, penger til å vokse og et par naturlover til å opphøre. Men ellers var alt som før. ”Frøken” drakk av den samme blomstrede kaffekoppen, og gymsalen har ennå den klokken som går et halvt døgn for sakte.
Men da jeg satte meg på en av stolene tilhørende første klasse, følte jeg meg med ett som Alice i Eventyrland som har spist for mye fluesopp. Gurimalla, så diger jeg har blitt! Stolen var knøtt liten og bena mine fløt utover gulvet. En titt ut av vinduet var alt jeg trengte for å vende tilbake til min barndoms eventyrland: den gang jeg gikk på ski gjennom skogen og sang julesanger på vei til skolen, eller helte vann i ørene mine da frøken, som kommentar til at jeg ikke fulgte med, ba meg vaske ørene!
Da en liten jente sa til meg at hun ville bli flink til å trylle hun også når hun blir stor, fikk jeg lyst til å si hun ikke måtte finne på å bli stort større. Men i stedet bare nikket jeg og kikket innover skolevegen min med et fortryllet fjes!
Kristine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar