Til en tryllekunstner som vil frem i verden

Jeg sitter og blar i svarteboken. Der finner jeg en kraftig djevelbesvergelse. Jeg tegner en ring på gulvet. Med kritt. Så kaster jeg terningen, tre ganger - 666!
Det svimler for meg.
”Bombastus!” sier jeg.
Jeg begynner straks å angre på det jeg har gjort. Det lukter svidd, hele rommet blir fylt av røyk. Jeg er stiv av støkk.
Plutselig blaffer en blå flamme opp midt i ringen, og opp av en sprekk i gulvet kommer selveste Mefistofeles og hveser: KRISTINE, VÆR DEG SELV!

Jeg ligger fremdeles i sengen min. En drøm altså. Likevel – denne besvergelse fra Mefistofeles var fryktelig plagsom.

”Kristine, vær deg selv!” Hva slags credo er dette, annet enn et credo fra en svunnen tid? Vi går da vel ikke rundt og tror at mennesket har en sammenhengende personlighet? Gjør vi det? Selvsagt ikke.

Som unge mennesker i en postmoderne tilstand tror vi snarere på det sammensatte jeget. Vi tror at mennesket er sammensatt av roller. Livet leves i skjæringspunktet mellom ulike roller, og det vil derfor aldri være mulig å ”finne seg selv”. Hvem jeg er, er avhengig av tid og sted. I møtet med andre mennesker skifter vi hele tiden tegn, maske, metode og strategi.

Er Jeff McBride seg selv, tror du, der han går ut og inn av sine masker? Selvsagt ikke. Alt er bare det som voice-overen i akten hans utsier: ”Transformation. Transformation. Again. Again. Take off the mask. Shattering glass.”

Det er det splittede jeget, det splintrede glasset, mangelen på en indre kjerne i mennesket Jeff McBride formidler rett inn i den postmoderne tid.

Som unge tryllekunstnere er vi frie. Vi kan gjøre hva som helst. Virkeligheten kan ha et hvilket som helst utseende. Den virkeligheten vi bygger opp på mandag, er en annen enn den vi river ned på tirsdag. Friheten vår handler om å finne uttrykksfulle handlinger. Så enkelt er det. Den postmoderne generasjon av tryllekunstnere kan velge fra en meny: verdier, smak, interesser, tegn, indekser, symboler, kroppsfikseringer og allehånde paranormale tilstander med englekort, bøyde gafler og tarot.

Mitt budskap til en tryllekunstner som vil frem i verden, er derfor: Ikke gjør som Mefistofeles sier. IKKE VÆR DEG SELV!

For å si det positivt: Finn den strategiske rollen. Den strategiske masken.

Hilsen
Kristine