Så holder jeg også "koken" med opp til tre forestillinger per dag. På en god kveld er salen full av gjester som står og sitter tett på, fra forestillingens start til dens slutt. Men så har jeg også opplevd at ingen orker noe annet enn å ligge i setene på grunn av sjøsyke. Jeg spurte en gutt om han ville hjelpe til på scenen med å få en ball til å forsvinne. Han svarte som så; "Serr, lissom. Jeg er sjøsjuk"
Skipsloggen går mot slutten. Tre ukers sommerjobb er omme i morgen, med siste forestilling kl 22. Det blir en lang natts pakking. På tre uker har jeg jobbet hardt, mottatt applauser og lovord, badet i solskinn og ruskevær, opplevd domkirken og cruiseskipene i Stavanger, lært av matroser og kapteiner. Jeg har vært på pub i Hirtshals og sett solnedgangen der - det eneste som virkelig er verdt å se der. Jeg har plukket flintsten og kjøpt roser i alle havner for forestillingene mine. Da kokken i kabyssen en kveld ikke hadde annet en brune egg til et nummer i showet mitt, satt jeg og malte egget hvitt med tippex. Tre strøk før showtime. Stort og smått har jeg fått oppleve.
Hva var best? Menneskene ombord. Alle fra den kjekke kapteinen til matrosen som digger Pink Floyd. Ikke minst nattevakten som er en to meter høy, mørk bamse som snakker dansk med undertoner av fransk og swahili. Han var lenge i fremmedlegionen før han ble gourmetkokk i Marseilles. Det var før han tapte sitt hjerte til en dansk kardiolog og endte opp som kokk på MS Bergensfjord. Nå foretrekker han å gå nattevakt. For det kan han best. Å holde seg våken i tre-fire døgn, er noe man lærer i fremmedlegionen, sier han mens vi tar en kopp kaffe rundt midnatt. "God natt, sweety", sier han før han tar runden en gang til.
Ode til Ronny
Ronny er vel den som har betydd mest. Vi måtte bruke lang tid på å ta farvel og gjorde det i små etapper. Han løste de fleste problemer, fortalte vitser på skånsk og bergensk, for så å le seg sprut rød av sine egne poeng.
Hver kveld satt han på scenen bak meg. Han introduserte og geleidet meg inn på scenen, tok kappen min og bar frem rekvisitter. Han hjalp folk opp på scenen og leiet meg av scenen for siden å geleide meg tilbake igjen, for en siste applaus.Der Ronny satt, hadde han et godt overblikk over det publikum ikke fikk se. All kunst har jo sin forside og sin bakside. Nettopp derfor er det jo kunst. Slik er tilfellet også med tryllekunsten, og kanskje desto mer. Det er mer opplagt at en hemmelighet er en hemmelighet i denne kunsten. Disse hemmelighetene fikk Ronny en god innsikt i. Så ble det også stor latter i messen da han ikke bare viste meg hvordan ting gjøres og deres hemmeligheter, men ord for ord imiterte hva jeg pleier å si når jeg opptrer. Ja, han klarte til og med å dra på s'ene og rulle på r'ene slik jeg gjør! Ronny er selv en mann som skulle gått til scenen!
Mitt svar på dette, var å gi ham noen ferdig preparerte rep og et lynkurs. Så kvelden før han reiste hjem, fikk han opptre i mitt show med denne rutinen til stor applaus. Et festlig og varmt vennskap ble dannet i løpet av de første 14 dagene. Tusen takk!
Kunstpause
Nå har jeg tatt avskjed med de jeg ble best kjent med. I kveld begynner jeg å pakke sammen.Jeg har hatt mye jobb og mer jobb kommer utover høsten. Likevel er jeg glad jeg ikke lever av min kunst helt og holdent. Slik det er nå, kan jeg pakke sammen med gode følelser og gode minner. Jeg er litt trett av å høre min egen stemme fortelle de samme strofene av H.C Andersen og høre Lehar kveld etter kveld.Jeg elsker alt ved min virksomhet. Alt fra innlæring, pakking, forberedelser, sminking, regnskap og opptreden. Men jeg er også glad jeg ikke er avhengig av det, på noen annen måte enn at det gir meg stor glede og gode levekår for en student. Nå blir det godt å la tryll være tryll og fordype meg i etikk, medisin og blåbærlyng!
På toget hjem på tirsdag leser jeg anatomi og etikk. Likevel går det ikke mange milene før jeg atter forbereder neste opptreden! Mer om det i neste innlegg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar