Skipslogg

To dager om bord og døgnet er snudd! Det blir jo slik når man selv går av scenen kl 22.30, pakker meg sammen og venter med nattmaten til bandet fra England har sunget ferdig Billy Jean. Da går artistklikken, for det er det vi alt har blitt, opp i messen for litt toast, te og anekdoter. 02.30 sovnet jeg første gang. Men jeg fikk mange oppvåkninger da et spektakulært lyn og tordenvær vekket meg. Lyn på havet er virkelig et skue, og jeg kunne ikke annet enn å krype opp i vinduet og kikke ut lenge. Et lysshow uten sidestykke! Bare synd at følgen er et like forskrekkelig regnvær nå som vi ligger i havn i Stavanger i 10 timer!

Da er det godt skipet er lastet med ikke bare en, men mange offiserer og gentlemen. Jeg beundrer den høflighet og hygge jeg finner hos dem, til tross for alle de logistiske krav som gjør deres arbeidsdag 10 timer lange, tre uker på og tre uker av. Jeg har tilgang til de fleste rom. Kan gå inn i kabyssen (kjøkkenet) når som helst for å få en vase til rosene mine, eller egg til forestillingene. ”Backstage” har jeg ordnet meg et lite kontor som bare er mitt. Er det noe, kan jeg kalle på de to gentlemen som er ansvarlige for mitt ve og vel her om bord – anytime!

I går var hovedtyngden av passasjerene tyske. Et dikt på tysk og en sviske fra Lehars opera Juditha la jeg til for å ønske våre tyske gjester spesielt velkomne på vei mot Norge. Og på veien stanset vi i Langesund der jeg fikk flere roser av mor og far. Rosene behøver jeg for forestillingene, og foreldrene mine hadde tatt turen for å se Bergensfjord legge til kai. Roser er vel også det eneste de ikke kan besørge om bord dette sjarmerende mikrokosmos på havet, eller bobla som vi artister kaller det!

Nå har jeg hviletid noen timer. Det innebærer å øve inn noen nye effekter som jeg gjerne prøver ut på et publikum. Med andre ord blir det premierekveld i kveld!