Ut mot havet - MS Bergensfjord

70 kg bagasje fordelt på to armer og en rygg, skremmer meg litt her jeg sitter på toget til Stavanger og kjenner menisken verker og brokket banker. For det er litt risikosport å legge ut på denne ganske spesielle sommerjobben. Det er verken de 20 silkerosene, 40 papirkysene, eller de par hundre sommerfuglene som bidrar til tyngden. Likevel er det noe med vekt og volum som er i misklang. Får når jeg triller bagasjen inn ”backstage” tenker man ”au da”. Men når man betrakter det som står på scenen og tenker seg at det skal ned i koffertene igjen, behøver jeg ikke en gang nevne at jeg likner på Mary Poppins: Det er tre bord, et staffeli, et maleri, en blomsterurne og en stueplante, en kamferkiste og en gul brødkurv. En tom flaske vin, fire meter gult rep og tre meter hvitt rep, Tre kinesiske vifter, friske og kunstige roser og to spanske hatter! Da har jeg ikke nevnt, boken i klinisk biokjemi, blodtrykksapparat og Mobergs Utvandrerne.

MS Bergensfjord
Det er ikke amerikakisten som er pakket, ei heller skal jeg utvandre. Men til sjøs skal jeg. MS Bergensfjord er heller ingen amerikabåt, men en hyggelig dame som skal være mitt hjem og min sommerjobb de neste tre ukene! Her skal jeg holde nærmere 40 forestillinger for alle de mammaer og pappaer som tar med seg barna på en fin liten sjøreise mellom Stavanger, Langesund og Hirtshals. Her skal jeg underholde kjærestepar og damer på bingo med Ronny. Og her skal jeg komme tett innpå dem som har Bergensfjord som sitt hjem og som er hverandres venner. Jeg får spise og leve sammen med mannskapet, høre deres vitser og lytte til deres tanker om livet om bord.

Jeg har vært med denne damen før. Det var i februar, for jeg hadde lyst på en annerledes opplevelse! Det ble en så hyggelig erfaring at jeg frydet meg stort da jeg opplevde å bli reengasjert mens jeg ennå var om bord!

Avkuttet tommelspiss!
Tidligere har jeg spøkt med at jeg får bli skipslege og være artisten ombord i deltidsstilling. Sist jeg mønstret på MS Bergensfjord, ble denne spøken plutselig litt alvorlig Jeg ble tilkalt til sykestuen rett etter en forestilling. En dame hadde før avreise laget lapskaus og kuttet av seg toppen av tommelen. I mangel av plaster hadde hun tapet gaffa-tape på det åpne såret! Det var noe ikke tommelen så glad for, da det tok til å verke forferdelig. Som vi så godt vet, gaffa-tape limer det meste og limer godt. Det var ikke lett å få den av. Men litt bedøvelse og diplomati mens jeg ennå var i kostymet, løste også det tommelspissproblemet! ”Limer alt, men ikke meg”, sier eselet på superlimpakningen! Det får være moralen i denne historien. Så får vi håpe jeg verken behøver blodtrykksapparat eller stetoskop. Noen spennende dager venter meg i alle fall!

Skip Ohoi