Mine helter er skikkelser jeg har fortellinger om. De er personer jeg har ilagt de fineste egenskaper. De kan være mine usynlige venner. Og de er mine oppdragere og meterkonstanten jeg måler alt opp i mot.
De er tre stykker. Den første slo sin trygge vinge rundt meg og trente meg sakte opp i det magiske. Han hvisket sine klokeste ord og så hvordan eleven hermet etter sin mester. Den andre kom fra en verden av sterke lys og eksotiske rytmer og ledet meg inn på ukjente gangveier i det magiske teater. Den tredje er ridderen og drakedreperen. Mannen som løftet det syke pikebarn ut av døden og kledde på henne medisinens kappe.
Så står de der disse tre: mesteren, magikeren og medisineren. Hvem de er, vil du snart få se. Følg med!
onsdag 7. desember 2011
torsdag 10. november 2011
Ut og lær
For å bli en god kunstner selv, skal man observere andre kunstnere. Det mente i alle fall den nå avdøde skuespilleren og magikeren Ali Bongo. Jeg traff ham i Skottland da vi begge opptrådte ved Stirling Castle. Foruten å være opptatt av å spise tranpiller, formante Ali Bongo alle til å gå og se så mye teater, film og musikaler som overhode mulig. Både god og dårlig scenekunst kan man lære noe av.
I disse dager kan du oppleve et lite stykke godt teater på en kafé nær deg – i hvert fall dersom du bor i Oslo. Teatergruppen Plastic Fantastic har laget et teaterstykke om det å være på kafé, og stykket spilles nettopp på kafeer. Jeg dro på Gram Kafé på Sagene for å se om det var noe jeg kunne lære. Det var det.
Vi som er magikere er ofte flaut opptatt av backdrops, gullamé og transportable lydanlegg. Jo mer usikre vi er, desto mer utstyr har vi. Kanskje er det derfor en del tryllekunstnere fremstår som ”Harry” og tunge på labben i folks bevissthet. Alle kjenner uttrykket ”all verden er en scene” som vi har lært av Shakespeare. Scenen kan være en kafé, et festpyntet bord hos en bekjent, eller to åpne håndflater til en du ikke kjenner, men likevel vil være med deg i å skape noe magisk. Det er det siste som er viktig, nemlig at den andre gjøres til en medskaper av kunsten. Med andre ord, at tilskueren ikke bare skal se, bli lurt og få dosert noe du liker, men ved hjelp av sin egen forestillingsevne kan få skape et lite glansbilde, et lite stykke kunst i hverdagen.
Det gjorde teatergruppen med sin forestilling. Fordi jeg jo var en kafegjest, ble jeg på et usynlig vis også en aktør i stykket. Hvordan hadde stykket virket på de andre dersom jeg ikke var der, eller dersom de lubne venninnene i like skjørt som spiste like store stykker brownie var erstattet med en mager, blek mann som bare ville ha et eple? Levende kunst?
Kristine
I disse dager kan du oppleve et lite stykke godt teater på en kafé nær deg – i hvert fall dersom du bor i Oslo. Teatergruppen Plastic Fantastic har laget et teaterstykke om det å være på kafé, og stykket spilles nettopp på kafeer. Jeg dro på Gram Kafé på Sagene for å se om det var noe jeg kunne lære. Det var det.
Vi som er magikere er ofte flaut opptatt av backdrops, gullamé og transportable lydanlegg. Jo mer usikre vi er, desto mer utstyr har vi. Kanskje er det derfor en del tryllekunstnere fremstår som ”Harry” og tunge på labben i folks bevissthet. Alle kjenner uttrykket ”all verden er en scene” som vi har lært av Shakespeare. Scenen kan være en kafé, et festpyntet bord hos en bekjent, eller to åpne håndflater til en du ikke kjenner, men likevel vil være med deg i å skape noe magisk. Det er det siste som er viktig, nemlig at den andre gjøres til en medskaper av kunsten. Med andre ord, at tilskueren ikke bare skal se, bli lurt og få dosert noe du liker, men ved hjelp av sin egen forestillingsevne kan få skape et lite glansbilde, et lite stykke kunst i hverdagen.
Det gjorde teatergruppen med sin forestilling. Fordi jeg jo var en kafegjest, ble jeg på et usynlig vis også en aktør i stykket. Hvordan hadde stykket virket på de andre dersom jeg ikke var der, eller dersom de lubne venninnene i like skjørt som spiste like store stykker brownie var erstattet med en mager, blek mann som bare ville ha et eple? Levende kunst?
Kristine
lørdag 29. oktober 2011
Alexx Alexxander - en anmeldelse av "A Night of Illusions"
Endelig har jeg sett showet så mange har uttalt seg om: A Night of Illusions på Edderkoppen Teater 28. oktober 2011.
Skal man skrive en teaterkritikk, eller anmelde en hvilken som helst performance, kan man ikke bare se på forestillingen alene. Man må også se på brosjyrematerialet, annonsene og innredningen i foajeen. Alt er ”performance”, som det heter. I hele høst har jeg sett plakater av Alexx i helfigur, dynamiske klipp fra showet hans på storskjermer og lekre pamfletter diverse steder. Alexx Alexxander har investert mye i å etablere fortellingen om seg selv – magikongen - for å sitere Tønsberg blad.
Man kunne derfor frykte at han ville gå i større sko enn dem han kan fylle. Selv var jeg redd han skulle kreere en rolle som illusjonist han ikke kunne leve opp til. Det skjedde ikke. Alexx Alexxander fremstår nemlig som svært ekte, nær og varm på scenen. Man får møte en veldig god gutt, som er glad i magien sin. For de av oss som også kjenner hans bakgrunn, er det vanskelig å ikke bli rørt av denne unge mannens ansikt som utstråler så mye glede og ungdommelig kraft gjennom hele showet.
Jeg fant nemlig ingen av de pinlige faktene og flaue vitsene tryllekunstnere ellers er fryktet for. Alexx har en pen stemme som han vet hvordan skal moduleres. Språket er velpleiet, ordtilfanget variert og fritt for klisjeer. Dessuten kommuniserer Alexx Alexander ubundet hyggelig med alle de han har hjelp av fra salen, enten disse er barn eller voksne. Ja, Alexx er til og med veldig god til å flørte på en festlig og søt måte ut skjemmende kroppsspråk og mimikk.
Det er liten tvil om at Alexxander er meget god på illusjoner. Det er her han har sin styrke, synes jeg. Eleganse, kjapphet og stil preger hans fremføringer. Det er denne spesialiteten Alexxander bør dyrke videre. I Norge sees illusjoner først og fremst på TV. Vi trenger en illusjonist, og vi trenger Alexxander. Drømmen måtte derfor være å få en regissør og koreograf til å arbeide med Alexx og hans medarbeidere på scenen slik at tempo, bevegelse, illusjon og estetikk virkelig kan forenes til en kunstform som Alexx blir alene om. Ser vi på Hans Kloks show, finner vi et formidabelt tempo der den ene sterke illusjonen avføder den andre. Heseblesende, ja vel, men moderne og imponerende. Dette vil den nye generasjonen illusjonspublikum gjerne se mer av. Dette ligger i tiden, og jeg håper Alexxander vil kaste seg over det.
Noe regihjelp har Alexxander allerede hatt. Det er slettes ikke dårlig. Åpningen med filmen som tar oss gjennom magiens historie, etterfulgt av Alexx Alexxanders entre, er rett og slett meget god. A Night of Illusions har tatt mål av seg å ta oss med tilbake i tid til tidlig på 1900-tallet. Jeg synes de lykkes. Allerede i foajeen, der kandelabre brennes og små gammelkoselige begynnertriks er til salgs, fylles man med nostalgi og forventning. Fargene og musikken av Grieg, Orff og Debussy, setter oss inn i en hyggelig atmosfære - litt den samme lune og sjarmerende koloritten som man gjenfinner på filmen The Illusionist. Hvem skulle tro at et illusjonsshow skulle ha så mye sjarme! Mye av sjarmen ligger også i at showet likevel ikke er helt ferdig. Skuespillertalentet i Alexx må lokkes mer frem, regien bør være mer omfattende og showet tettere med høydepunkter.
Alexander er meget ung. Han har mye potensiale i seg. Med de rette støttesspillerne kan han vokse og bli en spennende illusjonist av stort format!
Misunnelsen som har avfødt sure oppstøt fra gamle, langt mindre dynamiske herrer i magien, må Alexxander ta som et komplement. Alexx Alexxander er nemlig flinkere, penere og modigere enn noen andre!
Og til dem som måtte kritisere Alexxanders mot, vil jeg sitere Søren Kierkegaard: ”Ens livs autentisitet bestemmes av graden av risiko”.
Kristine Hjulstad
Legestudent og magiker
Skal man skrive en teaterkritikk, eller anmelde en hvilken som helst performance, kan man ikke bare se på forestillingen alene. Man må også se på brosjyrematerialet, annonsene og innredningen i foajeen. Alt er ”performance”, som det heter. I hele høst har jeg sett plakater av Alexx i helfigur, dynamiske klipp fra showet hans på storskjermer og lekre pamfletter diverse steder. Alexx Alexxander har investert mye i å etablere fortellingen om seg selv – magikongen - for å sitere Tønsberg blad.
Man kunne derfor frykte at han ville gå i større sko enn dem han kan fylle. Selv var jeg redd han skulle kreere en rolle som illusjonist han ikke kunne leve opp til. Det skjedde ikke. Alexx Alexxander fremstår nemlig som svært ekte, nær og varm på scenen. Man får møte en veldig god gutt, som er glad i magien sin. For de av oss som også kjenner hans bakgrunn, er det vanskelig å ikke bli rørt av denne unge mannens ansikt som utstråler så mye glede og ungdommelig kraft gjennom hele showet.
Jeg fant nemlig ingen av de pinlige faktene og flaue vitsene tryllekunstnere ellers er fryktet for. Alexx har en pen stemme som han vet hvordan skal moduleres. Språket er velpleiet, ordtilfanget variert og fritt for klisjeer. Dessuten kommuniserer Alexx Alexander ubundet hyggelig med alle de han har hjelp av fra salen, enten disse er barn eller voksne. Ja, Alexx er til og med veldig god til å flørte på en festlig og søt måte ut skjemmende kroppsspråk og mimikk.
Det er liten tvil om at Alexxander er meget god på illusjoner. Det er her han har sin styrke, synes jeg. Eleganse, kjapphet og stil preger hans fremføringer. Det er denne spesialiteten Alexxander bør dyrke videre. I Norge sees illusjoner først og fremst på TV. Vi trenger en illusjonist, og vi trenger Alexxander. Drømmen måtte derfor være å få en regissør og koreograf til å arbeide med Alexx og hans medarbeidere på scenen slik at tempo, bevegelse, illusjon og estetikk virkelig kan forenes til en kunstform som Alexx blir alene om. Ser vi på Hans Kloks show, finner vi et formidabelt tempo der den ene sterke illusjonen avføder den andre. Heseblesende, ja vel, men moderne og imponerende. Dette vil den nye generasjonen illusjonspublikum gjerne se mer av. Dette ligger i tiden, og jeg håper Alexxander vil kaste seg over det.
Noe regihjelp har Alexxander allerede hatt. Det er slettes ikke dårlig. Åpningen med filmen som tar oss gjennom magiens historie, etterfulgt av Alexx Alexxanders entre, er rett og slett meget god. A Night of Illusions har tatt mål av seg å ta oss med tilbake i tid til tidlig på 1900-tallet. Jeg synes de lykkes. Allerede i foajeen, der kandelabre brennes og små gammelkoselige begynnertriks er til salgs, fylles man med nostalgi og forventning. Fargene og musikken av Grieg, Orff og Debussy, setter oss inn i en hyggelig atmosfære - litt den samme lune og sjarmerende koloritten som man gjenfinner på filmen The Illusionist. Hvem skulle tro at et illusjonsshow skulle ha så mye sjarme! Mye av sjarmen ligger også i at showet likevel ikke er helt ferdig. Skuespillertalentet i Alexx må lokkes mer frem, regien bør være mer omfattende og showet tettere med høydepunkter.
Alexander er meget ung. Han har mye potensiale i seg. Med de rette støttesspillerne kan han vokse og bli en spennende illusjonist av stort format!
Misunnelsen som har avfødt sure oppstøt fra gamle, langt mindre dynamiske herrer i magien, må Alexxander ta som et komplement. Alexx Alexxander er nemlig flinkere, penere og modigere enn noen andre!
Og til dem som måtte kritisere Alexxanders mot, vil jeg sitere Søren Kierkegaard: ”Ens livs autentisitet bestemmes av graden av risiko”.
Kristine Hjulstad
Legestudent og magiker
torsdag 27. oktober 2011
Treffpunkt
Fra garderoben hører jeg den syngende lyden av lykkelige barnestemmer. Surrende, kurrende snakker de om alt det forunderlige de ser i verden. Med strake knær på gulvet og biter av myke muffins i munnen, er de sammen med mor eller far for å se magi med meg. Jeg gleder meg til å treffe dem - ta dem med inn i den magien jeg elsker, men mest gleder jeg meg til å bli dratt med inn i barnets bevissthet. Bare jeg vet at det er barna som i sin lek er de ekte tryllekunstnerne. Den tanken er de for unge til å forstå. Men vi treffes likevel i tre kvarter der vi deler av hverandres tryllekunst. Og det er godt.
Noen dager senere regner det. I et lite rom på Radiumhospitalet sitter fem barn. De skal også se på min magi, men de har selv mistet sin egen. De er urolige, men innadvendte. Latteren er sliten og et ekko om en lykkeligere barndom de aldri kan vende tilbake til. Jeg vet hvordan det føles – at minnene fra ens egen barndom blir så fjerne at det knapt føles som om de tilhører en selv. Jeg forteller at jeg var syk. At det var godt å ha en hobby. Så prater vi litt om det og kan bli sittende stille sammen en liten stund. Men disse barna er ikke selv syke. De har mistet en mamma eller pappa i kreft. De trenger å treffe hverandre og andre som forstår.
Men selv om vi lo svakt og delte noen historier, traff vi hverandre aldri helt. For jeg kan gå hjem til både mor og far: en pappa som lærer seg nye trylletriks for å vise meg når jeg kommer hjem til helgen, og en bollebakende mamma.
Treffpunkt er et tilbud for barn som er pårørende til kreftsyke foreldre. Kjenner du barn som kunne trenge et slikt tilbud, ta kontakt med Kreftforeningen på tlf 07877.
Kristine
Noen dager senere regner det. I et lite rom på Radiumhospitalet sitter fem barn. De skal også se på min magi, men de har selv mistet sin egen. De er urolige, men innadvendte. Latteren er sliten og et ekko om en lykkeligere barndom de aldri kan vende tilbake til. Jeg vet hvordan det føles – at minnene fra ens egen barndom blir så fjerne at det knapt føles som om de tilhører en selv. Jeg forteller at jeg var syk. At det var godt å ha en hobby. Så prater vi litt om det og kan bli sittende stille sammen en liten stund. Men disse barna er ikke selv syke. De har mistet en mamma eller pappa i kreft. De trenger å treffe hverandre og andre som forstår.
Men selv om vi lo svakt og delte noen historier, traff vi hverandre aldri helt. For jeg kan gå hjem til både mor og far: en pappa som lærer seg nye trylletriks for å vise meg når jeg kommer hjem til helgen, og en bollebakende mamma.
Treffpunkt er et tilbud for barn som er pårørende til kreftsyke foreldre. Kjenner du barn som kunne trenge et slikt tilbud, ta kontakt med Kreftforeningen på tlf 07877.
Kristine
fredag 14. oktober 2011
Verdens beste magikongress
La oss slå det fast en gang for alle; Magic Weekend i Lund er verdens beste kongress for magikere. Dette er ikke ord jeg kommer med i ren eufori etter årets begivenhet, men disse blir sagt av internasjonale artister som kommer hit for å opptre, av publikummere og veltrente kongressløver. Jeg bare føyer meg i rekken blant beundrere av de menneskene som gjennom 25 år har bygget opp en magisk oase i universitetsbyen Lund. Ja, i år feiret Magic Weekend sine 25 år og hvilken fest det ble!
Innovasjon
Hvorfor er akkurat denne best? Svaret er ganske enkelt: innovasjon. Arrangørene byr oss hverken klamme bedrevitende tryllenerder blant artistene, eller kjedelige kvasimesterskap, men det beste av artister fra verdensscenen av performance-artister. Jeg bruker dette begrepet bevisst, selv om det ikke finnes en god nordisk oversettelse av performance. Men det er performance vi får se. God scenekunst rett og slett. Om det er tryllekunst, teater eller standup artistene bedriver blir, satt litt på spissen, irrelevant i forhold til den magien de skaper på scenen gjennom sin kommunikasjon med publikum, sitt nærvær på scenen og tolkninger av tryllekunsten.
Et prakteksempel er den herlige Andrew Goldenhersch. Etter hans show på fredag kikket Jan Gallo og jeg på hverandre og spurte oss; hva var dette? Vi klarte ikke helt plassere eller kategorisere det vi hadde sett, men konkluderte raskt med at mannen var den fødte entertainer. Med sin pene, lave stemme og velpleide språk, holdt han forsamlingen i spenning og økende beundring der han presenterte noen av magiens riktig gamle effekter på en helt ny måte. Han var alene på en nesten tom scene. Magien lå i hans overraskende tolkninger av effekter som Misers Dream, svelging av synåler og utbryting fra tvangstrøye. Dette er effekter det nesten burde være forbudt å utføre av ordinære tryllekunstnere, så lenge de skal bruke bestefars presentasjonsform. Å bryte ut av en tvangstrøye med et egg i hver hånd uten å knuse disse, var premisset Goldenhersch ga oss i sin tolkning. At eggene forvandlet seg til levende høner i det han slipper ut av trøyen, var en selvfølge for Goldenhersch. Mannen fikk stående applaus!
Akademia i magi
De fleste applauser denne helgen ble avgitt stående til plystring og bravorop. Lørdagens show sitter i som det beste showet kongressen har hatt siden jeg deltok for første gang i 1999. Fellesnevneren for alle kunstnerne er, foruten innovasjon, utdannelse. I fjor fikk vi møte magi som universitetsfag der det kom universitetsutdannede koreanske tusenkunstnere og tok oss med storm. I år er det den kinesiske Ma Yanyan som har gitt oss noe å tenke på. Ikke bare var hun en fremragende kortmanipulatør, men hun danset en vakker og krevende ballett til sine produksjoner av kort og parasoller. Det var en føttenes og hendenes ballett som ble forent til et helt spesielt kunstuttrykk.
Eric Buss er også et navn verdt å merke seg. En genuin lekenhet preget hans opptreden, som var tuftet på prinsipper innen improvisasjonsteater slik han har studert det ved teaterskolen Second City i Hollywood. Til musikk av Strauss produserte han et hundretalls tøyormer til stor begeistring i salen.
Det er mange og mye som fortjener omtale. Men til sist vil jeg nevne en person. Det er fordi han var først. Jeg mener selvsagt Flip fra Nederland. For siste gang viste han sin berømte akt med manipulasjonseffekter med tryllestaver - en skildring som ikke dekker det flotte han faktisk utretter på scenen. På en tid der andre stod i livkjole og gjorde duer, endret Flip uttrykket for tryllekunstneren gjennom sin avantgardistiske stil. En stil som er grunnlaget for mange av dagens manipulasjonsakter. Men Flip var først. Tusen takk, Flip!
Bravo
Tidenes beste Magic Weekend er over. Jeg forventer ikke at årets storslåtte program skal toppes til neste år. Men dette er sikkert: kongressen har etablert seg som et enestående sted for faglig inspirasjon og innovasjon for oss utøvere og som en varm, fargerik og hjertelig møteplass for magiens venner. At nordmennene er i et ekstremt mindretall, forvirrer meg i det jeg roper et hipp hurra for jubilanten, og et bravo, bravo til Gay Ljungberg og hans medarbeidere.
Kristine Hjulstad
Innovasjon
Hvorfor er akkurat denne best? Svaret er ganske enkelt: innovasjon. Arrangørene byr oss hverken klamme bedrevitende tryllenerder blant artistene, eller kjedelige kvasimesterskap, men det beste av artister fra verdensscenen av performance-artister. Jeg bruker dette begrepet bevisst, selv om det ikke finnes en god nordisk oversettelse av performance. Men det er performance vi får se. God scenekunst rett og slett. Om det er tryllekunst, teater eller standup artistene bedriver blir, satt litt på spissen, irrelevant i forhold til den magien de skaper på scenen gjennom sin kommunikasjon med publikum, sitt nærvær på scenen og tolkninger av tryllekunsten.
Et prakteksempel er den herlige Andrew Goldenhersch. Etter hans show på fredag kikket Jan Gallo og jeg på hverandre og spurte oss; hva var dette? Vi klarte ikke helt plassere eller kategorisere det vi hadde sett, men konkluderte raskt med at mannen var den fødte entertainer. Med sin pene, lave stemme og velpleide språk, holdt han forsamlingen i spenning og økende beundring der han presenterte noen av magiens riktig gamle effekter på en helt ny måte. Han var alene på en nesten tom scene. Magien lå i hans overraskende tolkninger av effekter som Misers Dream, svelging av synåler og utbryting fra tvangstrøye. Dette er effekter det nesten burde være forbudt å utføre av ordinære tryllekunstnere, så lenge de skal bruke bestefars presentasjonsform. Å bryte ut av en tvangstrøye med et egg i hver hånd uten å knuse disse, var premisset Goldenhersch ga oss i sin tolkning. At eggene forvandlet seg til levende høner i det han slipper ut av trøyen, var en selvfølge for Goldenhersch. Mannen fikk stående applaus!
Akademia i magi
De fleste applauser denne helgen ble avgitt stående til plystring og bravorop. Lørdagens show sitter i som det beste showet kongressen har hatt siden jeg deltok for første gang i 1999. Fellesnevneren for alle kunstnerne er, foruten innovasjon, utdannelse. I fjor fikk vi møte magi som universitetsfag der det kom universitetsutdannede koreanske tusenkunstnere og tok oss med storm. I år er det den kinesiske Ma Yanyan som har gitt oss noe å tenke på. Ikke bare var hun en fremragende kortmanipulatør, men hun danset en vakker og krevende ballett til sine produksjoner av kort og parasoller. Det var en føttenes og hendenes ballett som ble forent til et helt spesielt kunstuttrykk.
Eric Buss er også et navn verdt å merke seg. En genuin lekenhet preget hans opptreden, som var tuftet på prinsipper innen improvisasjonsteater slik han har studert det ved teaterskolen Second City i Hollywood. Til musikk av Strauss produserte han et hundretalls tøyormer til stor begeistring i salen.
Det er mange og mye som fortjener omtale. Men til sist vil jeg nevne en person. Det er fordi han var først. Jeg mener selvsagt Flip fra Nederland. For siste gang viste han sin berømte akt med manipulasjonseffekter med tryllestaver - en skildring som ikke dekker det flotte han faktisk utretter på scenen. På en tid der andre stod i livkjole og gjorde duer, endret Flip uttrykket for tryllekunstneren gjennom sin avantgardistiske stil. En stil som er grunnlaget for mange av dagens manipulasjonsakter. Men Flip var først. Tusen takk, Flip!
Bravo
Tidenes beste Magic Weekend er over. Jeg forventer ikke at årets storslåtte program skal toppes til neste år. Men dette er sikkert: kongressen har etablert seg som et enestående sted for faglig inspirasjon og innovasjon for oss utøvere og som en varm, fargerik og hjertelig møteplass for magiens venner. At nordmennene er i et ekstremt mindretall, forvirrer meg i det jeg roper et hipp hurra for jubilanten, og et bravo, bravo til Gay Ljungberg og hans medarbeidere.
Kristine Hjulstad
søndag 25. september 2011
De fortryllende fjes
En vakrere utsikt kan man knapt tenke seg. Nær fem hundre strålende barneansikter som helt uten hemninger ler, gisper, roper, sukker og sier ”næh, se”! Først kunne jeg ikke høre dem komme inn i salen, for så musestille var de, og hadde de øvd på å være, før de skulle se noe magisk på skolens bursdag. Jeg husker selv hvordan frøken, som vi kalte læreren vår, disiplinerte oss til å stå og gå lydløst. Det har skolen fortsatt med. Men da min kjære Mozart fikk slippe til over høytaleranlegget, og jeg kom på scenen som den lykkesøkende bohem, åpenbarte de herligeste ekspresjoner seg. Barn viser aldri noen sensur. Det de liker, liker de med hele seg. Med armer og ben, tannløse lattersalver og køen av alle dem som vil ha en kos etter forestillingen, lar de deg få vite det.
På gjengrodde stier
Som gammel elev ved Gamlegrendåsen skole var jeg invitert til å opptre ved skolens 25-årsjubileum. En ære! For her begynte det. I klasse 3A hadde jeg min aller første trylleforestilling. Den gang viste jeg Åndeflasken og korttrikset der hele kortleken er ruterdamer. Nå, derimot, fikk jeg læreres gifteringer til å forsvinne, snø til å storme, penger til å vokse og et par naturlover til å opphøre. Men ellers var alt som før. ”Frøken” drakk av den samme blomstrede kaffekoppen, og gymsalen har ennå den klokken som går et halvt døgn for sakte.
Men da jeg satte meg på en av stolene tilhørende første klasse, følte jeg meg med ett som Alice i Eventyrland som har spist for mye fluesopp. Gurimalla, så diger jeg har blitt! Stolen var knøtt liten og bena mine fløt utover gulvet. En titt ut av vinduet var alt jeg trengte for å vende tilbake til min barndoms eventyrland: den gang jeg gikk på ski gjennom skogen og sang julesanger på vei til skolen, eller helte vann i ørene mine da frøken, som kommentar til at jeg ikke fulgte med, ba meg vaske ørene!
Da en liten jente sa til meg at hun ville bli flink til å trylle hun også når hun blir stor, fikk jeg lyst til å si hun ikke måtte finne på å bli stort større. Men i stedet bare nikket jeg og kikket innover skolevegen min med et fortryllet fjes!
Kristine
På gjengrodde stier
Som gammel elev ved Gamlegrendåsen skole var jeg invitert til å opptre ved skolens 25-årsjubileum. En ære! For her begynte det. I klasse 3A hadde jeg min aller første trylleforestilling. Den gang viste jeg Åndeflasken og korttrikset der hele kortleken er ruterdamer. Nå, derimot, fikk jeg læreres gifteringer til å forsvinne, snø til å storme, penger til å vokse og et par naturlover til å opphøre. Men ellers var alt som før. ”Frøken” drakk av den samme blomstrede kaffekoppen, og gymsalen har ennå den klokken som går et halvt døgn for sakte.
Men da jeg satte meg på en av stolene tilhørende første klasse, følte jeg meg med ett som Alice i Eventyrland som har spist for mye fluesopp. Gurimalla, så diger jeg har blitt! Stolen var knøtt liten og bena mine fløt utover gulvet. En titt ut av vinduet var alt jeg trengte for å vende tilbake til min barndoms eventyrland: den gang jeg gikk på ski gjennom skogen og sang julesanger på vei til skolen, eller helte vann i ørene mine da frøken, som kommentar til at jeg ikke fulgte med, ba meg vaske ørene!
Da en liten jente sa til meg at hun ville bli flink til å trylle hun også når hun blir stor, fikk jeg lyst til å si hun ikke måtte finne på å bli stort større. Men i stedet bare nikket jeg og kikket innover skolevegen min med et fortryllet fjes!
Kristine
mandag 5. september 2011
Anmeldelse av Wayne Dobson: Devastation
Wayne Dobson, som er en de mest kreative tryllekunstnere i vår bransje, har gitt ut et festlig triks som han kaller ”Devastation”. Ordet betyr egentlig ødeleggelse, men en mer treffende oversettelse ville trolig vært fortvilelse. La meg forklare:
Tryllekunstneren forteller at han hadde en drøm. Kortene han skulle trylle med, var nemlig blitt blå – faktisk på begge sider. Det er jo ganske fortvilet, spesielt når man skal gjøre et korttriks.
”Si meg, fortsetter tryllekunstneren, henvendt til tilskueren, hvilket kort var det du drømte om i natt”?
Tilskueren, som er med på leken, svarer spontant: ”Kløver 3”!
Etter denne kuriøse innledning, viser tryllekunstneren at kortleken faktisk er blå. På begge sider! Både for- og baksiden vises i det tryllekunstneren sprer kortene ut på bordet. Alt er blått.
”La meg fjerne jokerne”, fortsetter tryllekunstneren (også de er blå på begge sider), og så legger han dem inn i lommeboken, som har ligget på bordet hele tiden.
Men så skjer følgende: Når tryllekunstneren igjen åpner lommeboken noen sekunder senere, har de to jokerne forvandlet seg til ordentlige jokere. Merkelig!
Men hva da med kortene, som også har ligget på bordet hele tiden - kanskje de også har forandret seg --- undrer tryllekunstneren.
Riktig. Kortene er nå forvandlet til ganske så normale spillkort - med blå bakside! Heldigvis - ingen grunn til å bli fortvilet!
Men et kort mangler, konstaterer tryllekunstneren oppgitt, nemlig kløver 3!
Fortsatt ingen grunn til fortvilelse. Kløver 3 ligger i lommeboken!
Wayne Dobson kombinerer to effekter i sitt nye triks, nemlig fargeskiftende kortlek og ”Card to Wallet”. I siste nummer av MUM (august 2011) fikk ”Devastation” meget god kritikk av Jamie Salinas.
Dersom du kjøper trikset, vil du motta en pakke som inneholder en instruktiv DVD, en lommebok i lær, og to ”double-backed cards”. Trikset er lett å gjøre, det er underholdende, og rommer dessuten muligheter for mange interessante tilnærminger.
Jeg bestilte trikset gjennom Pegani, som igjen tok kontakt med distributøren i USA. Pris? 240 danske kroner, og jeg fikk mye igjen for pengene.
Hilsen
Kristine
Tryllekunstneren forteller at han hadde en drøm. Kortene han skulle trylle med, var nemlig blitt blå – faktisk på begge sider. Det er jo ganske fortvilet, spesielt når man skal gjøre et korttriks.
”Si meg, fortsetter tryllekunstneren, henvendt til tilskueren, hvilket kort var det du drømte om i natt”?
Tilskueren, som er med på leken, svarer spontant: ”Kløver 3”!
Etter denne kuriøse innledning, viser tryllekunstneren at kortleken faktisk er blå. På begge sider! Både for- og baksiden vises i det tryllekunstneren sprer kortene ut på bordet. Alt er blått.
”La meg fjerne jokerne”, fortsetter tryllekunstneren (også de er blå på begge sider), og så legger han dem inn i lommeboken, som har ligget på bordet hele tiden.
Men så skjer følgende: Når tryllekunstneren igjen åpner lommeboken noen sekunder senere, har de to jokerne forvandlet seg til ordentlige jokere. Merkelig!
Men hva da med kortene, som også har ligget på bordet hele tiden - kanskje de også har forandret seg --- undrer tryllekunstneren.
Riktig. Kortene er nå forvandlet til ganske så normale spillkort - med blå bakside! Heldigvis - ingen grunn til å bli fortvilet!
Men et kort mangler, konstaterer tryllekunstneren oppgitt, nemlig kløver 3!
Fortsatt ingen grunn til fortvilelse. Kløver 3 ligger i lommeboken!
Wayne Dobson kombinerer to effekter i sitt nye triks, nemlig fargeskiftende kortlek og ”Card to Wallet”. I siste nummer av MUM (august 2011) fikk ”Devastation” meget god kritikk av Jamie Salinas.
Dersom du kjøper trikset, vil du motta en pakke som inneholder en instruktiv DVD, en lommebok i lær, og to ”double-backed cards”. Trikset er lett å gjøre, det er underholdende, og rommer dessuten muligheter for mange interessante tilnærminger.
Jeg bestilte trikset gjennom Pegani, som igjen tok kontakt med distributøren i USA. Pris? 240 danske kroner, og jeg fikk mye igjen for pengene.
Hilsen
Kristine
tirsdag 30. august 2011
Velkommen tilbake
Etter mange ukers ferie og et par hektiske uker med studiestart, ønsker jeg mine blogglesere hjertelig velkommen tilbake. Utover høsten skal jeg dele med dere ikke bare de ting som er relevant for de tryllekunstinteresserte, men også de litt mer personlige tingene. Som for eksempel treningen min frem mot mine opptredener ved et kammermusikalsk festspill i Potsdam, mine tanker rundt det å ta fatt på en ny sesong med ”Hjerne det”, hvor koselig det er ”at fika” på kafé i Lund under magikongressen der, og hva jeg skal med en gullfisk som heter så mye som Nina Victoria Kristine Doris.
Drei Stüberl
Et ”velkommen tilbake” er alltid hyggelig. I sommer ferierte jeg i Dolomittene sammen med mor og far, slik vi har gjort i tretten sommere siden jeg bare var seks år gammel. Vi vender alltid tilbake til de majestetiske hvite fjellene som blir røde i kveldsolen, og der alperoser, liljer og orkideer vokser helt opp til alpingrensen.
I sommer spiste jeg pannekaker på en liten hytte som klorer seg fast i bratta. En hytte, som til tross for å være bitte liten, heter ”De tre stuer”. – Men er det ikke tryllekunstneren fra Norge da, sa pannekakemakeren da hun så meg. Hun kjente meg igjen fra fire år tilbake. Da holdt jeg en forestilling i samfunnshuset i landsbyen Eggen. En landsby som bare har dette samfunnshuset, en kirke, en kneipe og en baker. En tryllende nordmann tilhører sjeldenhetene her nede. Jeg måtte derfor love damen å gjøre et par kunster for hennes gjester som sang, snapset og spiste skinke inne i en av de tre stuene. Med en rosa serviett fra det dekkede bordet, laget jeg både månen og en stjerne! Med bare noen skjulte og hemmelige ferdigheter kunne jeg lage et lite øyeblikk med magi av hverdagens rosa servietter. Slik fikk jeg med meg både et ”Gottes willen”, tilbud om snaps og et varmt velkommen tilbake.
Velkommen tilbake!
Kristine
Drei Stüberl
Et ”velkommen tilbake” er alltid hyggelig. I sommer ferierte jeg i Dolomittene sammen med mor og far, slik vi har gjort i tretten sommere siden jeg bare var seks år gammel. Vi vender alltid tilbake til de majestetiske hvite fjellene som blir røde i kveldsolen, og der alperoser, liljer og orkideer vokser helt opp til alpingrensen.
I sommer spiste jeg pannekaker på en liten hytte som klorer seg fast i bratta. En hytte, som til tross for å være bitte liten, heter ”De tre stuer”. – Men er det ikke tryllekunstneren fra Norge da, sa pannekakemakeren da hun så meg. Hun kjente meg igjen fra fire år tilbake. Da holdt jeg en forestilling i samfunnshuset i landsbyen Eggen. En landsby som bare har dette samfunnshuset, en kirke, en kneipe og en baker. En tryllende nordmann tilhører sjeldenhetene her nede. Jeg måtte derfor love damen å gjøre et par kunster for hennes gjester som sang, snapset og spiste skinke inne i en av de tre stuene. Med en rosa serviett fra det dekkede bordet, laget jeg både månen og en stjerne! Med bare noen skjulte og hemmelige ferdigheter kunne jeg lage et lite øyeblikk med magi av hverdagens rosa servietter. Slik fikk jeg med meg både et ”Gottes willen”, tilbud om snaps og et varmt velkommen tilbake.
Velkommen tilbake!
Kristine
fredag 1. juli 2011
Teatervitenskap og Jeff McBride
At jeg studerer medisin, er gammelt nytt. Men vel to år inn i legestudiet følte jeg at noe vesentlig manglet. Mennesket er mer enn sine lungelapper og kolesterolverdier. Hva er det mennesket gjør når det ikke ligger sykt eller er dødt? Kanskje er ikke, og bør ikke medisinen være førstevalget når man vil lære noe om mennesket?
Da disse spørsmålene dukket opp, bestemte jeg meg for å bevege meg litt utenfor det medisinske fakultetet. Så ved siden av to eksamener i medisin,har jeg også avlagt en eksamen i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo med beste karakter. Det var deilig!
Som et overskuddsfenomen - con amore - har jeg fordypet meg i teaterhendelser i teori og praksis, som det heter. Noe av det beste, foruten intense samtaler med likesinnede over epler og pensum, var at jeg fikk skrive en oppgave om en av mine mentorer, Jeff McBride. Jeg har forsøkt å plassere hans eiendommelige kunst, der teater møter magi, maske og mime, i en teaterhistorisk sammenheng. Deretter har jeg skrevet en oppgave om performance - det at alle menneskelige handlinger har noe performativt i seg: enten disse handlingene er å stå på en scene og opptre, forberede seg på et styremøte, eller invitere en du er begeistret for på kaffe!
Begge oppgavene kan den interesserte leser få tilgang til på min hjemmeside under menyen Ekstra og deretter velge Drama.
Har du selv kommentarer og innspill, blir jeg gjerne med på en diskusjon. Men de personer som tidligere har ytret at mitt publikum bare er eplebønder og at jeg ikke er i stand til å forstå mine egne tekster, vil neppe ha noe utbytte av oppgaven jeg har skrevet.
Til alle dere andre: God lesning.
Kristine
Da disse spørsmålene dukket opp, bestemte jeg meg for å bevege meg litt utenfor det medisinske fakultetet. Så ved siden av to eksamener i medisin,har jeg også avlagt en eksamen i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo med beste karakter. Det var deilig!
Som et overskuddsfenomen - con amore - har jeg fordypet meg i teaterhendelser i teori og praksis, som det heter. Noe av det beste, foruten intense samtaler med likesinnede over epler og pensum, var at jeg fikk skrive en oppgave om en av mine mentorer, Jeff McBride. Jeg har forsøkt å plassere hans eiendommelige kunst, der teater møter magi, maske og mime, i en teaterhistorisk sammenheng. Deretter har jeg skrevet en oppgave om performance - det at alle menneskelige handlinger har noe performativt i seg: enten disse handlingene er å stå på en scene og opptre, forberede seg på et styremøte, eller invitere en du er begeistret for på kaffe!
Begge oppgavene kan den interesserte leser få tilgang til på min hjemmeside under menyen Ekstra og deretter velge Drama.
Har du selv kommentarer og innspill, blir jeg gjerne med på en diskusjon. Men de personer som tidligere har ytret at mitt publikum bare er eplebønder og at jeg ikke er i stand til å forstå mine egne tekster, vil neppe ha noe utbytte av oppgaven jeg har skrevet.
Til alle dere andre: God lesning.
Kristine
onsdag 29. juni 2011
Kristine til Den kulturelle skolesekken for andre gang
Jeg er reengasjert av Den kulturelle skolesekken for skoleåret 2011/12. Også denne gangen skal prosjektet handle om magi og medisin.
Som de fleste vet, er den kulturelle skolesekken en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren.
Prosjektet skal handle om optiske illusjoner, magi og den menneskelige hjernen. Det spørsmål vi stiller, er: hvorfor er den menneskelige hjerne så lett å lure? Som tryllekunstner arbeider jeg ut fra devisen: ”Det dere ser jeg gjør, gjør jeg ikke, og det jeg gjør, ser dere ikke.” Med andre ord: sanseapparatet er lett å lure. Som tryllekunstner vet jeg at sanseorganene ikke alltid er så fintmerkende at de registrerer alle stimuli. Derfor tenker jeg bestandig: Hvor lite skal det til for at stimulus overhodet skal kunne oppdages? Helt bevisst bruker jeg metoder og grep som gjør at tilskuerens sanseapparat ikke registrerer det jeg gjør. De avgjørende ”operasjoner” jeg utfører for å skape en effekt, ligger nemlig under publikums oppmerksomhetsterskel!
Hvorfor ser ikke folk disse operasjonene? Det er nettopp dette spørsmål Den kulturelle skolesekken nå akter å utforske. Målgruppen er lærere og elever. At jeg nå skal lønnes over kulturbudsjettet en periode for å ”lure folk”, er gøy. For 500 år siden ville jeg vært brent på bålet!
Kristine
Som de fleste vet, er den kulturelle skolesekken en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i skolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Satsingen forutsetter et samarbeid mellom kultur- og skolesektoren.
Prosjektet skal handle om optiske illusjoner, magi og den menneskelige hjernen. Det spørsmål vi stiller, er: hvorfor er den menneskelige hjerne så lett å lure? Som tryllekunstner arbeider jeg ut fra devisen: ”Det dere ser jeg gjør, gjør jeg ikke, og det jeg gjør, ser dere ikke.” Med andre ord: sanseapparatet er lett å lure. Som tryllekunstner vet jeg at sanseorganene ikke alltid er så fintmerkende at de registrerer alle stimuli. Derfor tenker jeg bestandig: Hvor lite skal det til for at stimulus overhodet skal kunne oppdages? Helt bevisst bruker jeg metoder og grep som gjør at tilskuerens sanseapparat ikke registrerer det jeg gjør. De avgjørende ”operasjoner” jeg utfører for å skape en effekt, ligger nemlig under publikums oppmerksomhetsterskel!
Hvorfor ser ikke folk disse operasjonene? Det er nettopp dette spørsmål Den kulturelle skolesekken nå akter å utforske. Målgruppen er lærere og elever. At jeg nå skal lønnes over kulturbudsjettet en periode for å ”lure folk”, er gøy. For 500 år siden ville jeg vært brent på bålet!
Kristine
lørdag 18. juni 2011
Islands nasjonaldagsfeiring.
Egentlig er Islands nasjonaldag den 17. juni. Men i morgen samles islendinger som bor i Oslo til en stor feiring av hjemlandet i Nordberg kirke. Islendingene har nok latt seg smitte av nordmenns nasjonaldagstradisjoner, for i morgen blir det både gudstjeneste og barnetog. Men til kaffen har de invitert en magiker, og det er meg. Jeg gleder meg veldig til å feire dagen med islendingene, som insisterer på at jeg heller skal si pilarokus enn filiokus. Da blir det nok slik.
Den 17. juni er datoen for proklameringen av Island som en selvstendig og fri republikk. Dette fant sted på alltingets gamle møteplass Tingvellir i 1944 - da unionen med Danmark var over.
Det er hyggelig å være invitert med på en så høytidelig dag som nasjonaldagen til en nasjon. Det er bare en måned siden jeg opptrådte for askerbygdingene på vår egen 17.mai-feiring. Ikke lenge siden gjorde jeg det tilsvarende ved den pakistanske nasjonaldagen.
Jeg gratulerer islendingene med dagen.
Kristine
Den 17. juni er datoen for proklameringen av Island som en selvstendig og fri republikk. Dette fant sted på alltingets gamle møteplass Tingvellir i 1944 - da unionen med Danmark var over.
Det er hyggelig å være invitert med på en så høytidelig dag som nasjonaldagen til en nasjon. Det er bare en måned siden jeg opptrådte for askerbygdingene på vår egen 17.mai-feiring. Ikke lenge siden gjorde jeg det tilsvarende ved den pakistanske nasjonaldagen.
Jeg gratulerer islendingene med dagen.
Kristine
mandag 13. juni 2011
Trylling er kultur. Ringi gård 11. juni 2011
For et par dager siden var jeg invitert til Ringi gård. Den ligger nydelig innfelt i kulturlandskapet på Tanumplatået i Bærum. I dag er det 10. generasjon eiere som har drevet gården siden 1661. Her dyrker man epler og produserer eplesaft, et arbeid som er basert på gamle tradisjoner der tid, håndarbeid og kjærlighet til epler er grunnleggende for kvalitet.
Lørdag 11. juni hadde Ringi gård et lite jubileum, en slags forsinket høsttakkefest, for sine venner og medarbeidere. Gården leverer produkter til de beste restaurantene i Norge, blant annet til Bølgen og Moi, og det var etter min opptreden der at jeg nå ble invitert til Ringi for å fortrylle festlyden.
Det var en stor opplevelse. Tryllingen gir nemlig så mye tilbake. Man treffer ikke bare hyggelige mennesker, men lærer også om tradisjoner og håndverk, samtidig som man får mesket sin gane med spennende smaksopplevelser fra eplets aromatiske verden.
Kristine
Lørdag 11. juni hadde Ringi gård et lite jubileum, en slags forsinket høsttakkefest, for sine venner og medarbeidere. Gården leverer produkter til de beste restaurantene i Norge, blant annet til Bølgen og Moi, og det var etter min opptreden der at jeg nå ble invitert til Ringi for å fortrylle festlyden.
Det var en stor opplevelse. Tryllingen gir nemlig så mye tilbake. Man treffer ikke bare hyggelige mennesker, men lærer også om tradisjoner og håndverk, samtidig som man får mesket sin gane med spennende smaksopplevelser fra eplets aromatiske verden.
Kristine
søndag 29. mai 2011
Jeff McBride på Universitetet i Oslo
Ikke i levende live, men jeg har ved siden av medisinstudiene studert teatervitenskap ved Universitetet i Oslo som en påbygning til det dramastudiet jeg hadde fra før av. Jeg har nettopp avlagt eksamen i ”Performance Studies”, og det er i den forbindelse Jeff McBride kommer inn.
”Performance Studies”, som er basert på teoriene til amerikaneren Richard Schechner, er en relativt ny akademisk disiplin som gir redskaper og terminologi til analyse av ulike kulturelle uttrykk, enten disse er fortellende tekster, drama, seremonier, ritualer, eller for den saks skyld fremføringer av ulike slag. Derav navnet ”Performance”- det performative – som kommer av engelsk perform, ”å utføre”.
I mitt eksamensarbeid har jeg gjort rede for Schechners teorier og drøftet disse innenfor en teatervitenskapelig sammenheng. I tillegg har jeg analysert enakteren "Masks-Transformation" av Jeff McBride.
Det var ikke vanskelig å få Jeff McBride godkjent som eksamensoppgave ved teatervitenskapelig institutt. Min veileder og jeg var enige om at McBride hadde skapt en eiendommelig kunstform der teater møter tryllekunst, men også musikk, pantomime og dans. Denne kan best beskrives som et magisk teater , eller ”theatrical magic”, som han selv sier. Hans lille forestilling på knappe ti minutter kalles på hans fagspråk for en akt. Det er en miniatyrteaterforestilling fylt med magi, som følger standarddramaturgien med en begynnelse, midte og en slutt, og som dessuten inneholder sekvenser med spenningsstigning og spenningsfall.
Imidlertid har jeg ikke slått meg til ro med dette. Jeg har også ønsket å plassere Jeff McBride innenfor en historisk, håndverksmessig og teatervitenskapelig sammenheng.
Straks sensuren er falt, vil jeg publisere noe av dette arbeidet på mine hjemmesider. Jeg vil også få stoffet oversatt til engelsk og sendt til Jeff McBride’s ”Mystery School”.
Det er jo interessant at Jeff McBride selv ofte har henvist sine elever til Richard Schechner. Nå er Schechner obligatorisk pensum på Universitetet i Oslo!
Hilsen
Kristine
”Performance Studies”, som er basert på teoriene til amerikaneren Richard Schechner, er en relativt ny akademisk disiplin som gir redskaper og terminologi til analyse av ulike kulturelle uttrykk, enten disse er fortellende tekster, drama, seremonier, ritualer, eller for den saks skyld fremføringer av ulike slag. Derav navnet ”Performance”- det performative – som kommer av engelsk perform, ”å utføre”.
I mitt eksamensarbeid har jeg gjort rede for Schechners teorier og drøftet disse innenfor en teatervitenskapelig sammenheng. I tillegg har jeg analysert enakteren "Masks-Transformation" av Jeff McBride.
Det var ikke vanskelig å få Jeff McBride godkjent som eksamensoppgave ved teatervitenskapelig institutt. Min veileder og jeg var enige om at McBride hadde skapt en eiendommelig kunstform der teater møter tryllekunst, men også musikk, pantomime og dans. Denne kan best beskrives som et magisk teater , eller ”theatrical magic”, som han selv sier. Hans lille forestilling på knappe ti minutter kalles på hans fagspråk for en akt. Det er en miniatyrteaterforestilling fylt med magi, som følger standarddramaturgien med en begynnelse, midte og en slutt, og som dessuten inneholder sekvenser med spenningsstigning og spenningsfall.
Imidlertid har jeg ikke slått meg til ro med dette. Jeg har også ønsket å plassere Jeff McBride innenfor en historisk, håndverksmessig og teatervitenskapelig sammenheng.
Straks sensuren er falt, vil jeg publisere noe av dette arbeidet på mine hjemmesider. Jeg vil også få stoffet oversatt til engelsk og sendt til Jeff McBride’s ”Mystery School”.
Det er jo interessant at Jeff McBride selv ofte har henvist sine elever til Richard Schechner. Nå er Schechner obligatorisk pensum på Universitetet i Oslo!
Hilsen
Kristine
tirsdag 17. mai 2011
I Asker kulturhus 17. mai 2011
Ingen kan feire 17. mai som oss nordmenn. Vi er verdensmester i 17. mai-feiring. Og det er de sannelig i Asker også. På grunn av det fine været var scenen flyttet utendørs på nasjonaldagen, foran kulturhusets store fasade. Et yrende folkeliv med fargerikt bunadstøy, en tilstøtende uterestaurant, pølse- og iskremselgere, alle omkranset de den bjørkepyntede scenen.
Her opptrådte jeg altså, med mitt magiske teater til Hoffmanns eventyr, sammen med Ary Morais Band fra Cap Verde, Asker spel- og danselag, Veslemøy Wangsmo, Livskjelda og Idun Forfang. Profesjonell programleder, dyktig lydtekniker – dette var gøy! En folkefest i Asker – høytid og karneval i lykkelig kombinasjon. Og til slutt: Deilig bevertning i Radar kafé for oss artister.
God 17. mai.
Hilsen
Kristine
Her opptrådte jeg altså, med mitt magiske teater til Hoffmanns eventyr, sammen med Ary Morais Band fra Cap Verde, Asker spel- og danselag, Veslemøy Wangsmo, Livskjelda og Idun Forfang. Profesjonell programleder, dyktig lydtekniker – dette var gøy! En folkefest i Asker – høytid og karneval i lykkelig kombinasjon. Og til slutt: Deilig bevertning i Radar kafé for oss artister.
God 17. mai.
Hilsen
Kristine
søndag 8. mai 2011
Hva skal jeg velge? Hjelp meg!
Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Medisinsk etiker eller "hjerneforsker"? Jeg kommer til å begynne på forskerlinjen i medisin i januar. Et helt år skal jeg få fordype meg i et lite område av medisinen, for så å oppdage at dette lille området er uendelig stort likevel. Mot et hyggelig stipend skal jeg få være tilknyttet et forskerteam,lese, spørre og klø meg i hodet og samtidig påbegynne det som i andre enden, etter endt utdannelse, kan bli min doktorgrad. Problemet mitt er å velge. Det er et hyggelig problem. Hyggelig, fordi det blir positivt uansett hvilket forskerprosjekt jeg knytter meg til. Men kanskje desto verre å ta en beslutning. Hva synes du? Skal jeg være med på å bruke MR-maskinen og forske på hjernen, eller skal jeg gå inn i den medisinske etikk og fødes som rabulist på andre siden av studiet? Hjelp meg!
onsdag 4. mai 2011
Til en tryllekunstner som vil frem i verden
Jeg sitter og blar i svarteboken. Der finner jeg en kraftig djevelbesvergelse. Jeg tegner en ring på gulvet. Med kritt. Så kaster jeg terningen, tre ganger - 666!
Det svimler for meg.
”Bombastus!” sier jeg.
Jeg begynner straks å angre på det jeg har gjort. Det lukter svidd, hele rommet blir fylt av røyk. Jeg er stiv av støkk.
Plutselig blaffer en blå flamme opp midt i ringen, og opp av en sprekk i gulvet kommer selveste Mefistofeles og hveser: KRISTINE, VÆR DEG SELV!
Jeg ligger fremdeles i sengen min. En drøm altså. Likevel – denne besvergelse fra Mefistofeles var fryktelig plagsom.
”Kristine, vær deg selv!” Hva slags credo er dette, annet enn et credo fra en svunnen tid? Vi går da vel ikke rundt og tror at mennesket har en sammenhengende personlighet? Gjør vi det? Selvsagt ikke.
Som unge mennesker i en postmoderne tilstand tror vi snarere på det sammensatte jeget. Vi tror at mennesket er sammensatt av roller. Livet leves i skjæringspunktet mellom ulike roller, og det vil derfor aldri være mulig å ”finne seg selv”. Hvem jeg er, er avhengig av tid og sted. I møtet med andre mennesker skifter vi hele tiden tegn, maske, metode og strategi.
Er Jeff McBride seg selv, tror du, der han går ut og inn av sine masker? Selvsagt ikke. Alt er bare det som voice-overen i akten hans utsier: ”Transformation. Transformation. Again. Again. Take off the mask. Shattering glass.”
Det er det splittede jeget, det splintrede glasset, mangelen på en indre kjerne i mennesket Jeff McBride formidler rett inn i den postmoderne tid.
Som unge tryllekunstnere er vi frie. Vi kan gjøre hva som helst. Virkeligheten kan ha et hvilket som helst utseende. Den virkeligheten vi bygger opp på mandag, er en annen enn den vi river ned på tirsdag. Friheten vår handler om å finne uttrykksfulle handlinger. Så enkelt er det. Den postmoderne generasjon av tryllekunstnere kan velge fra en meny: verdier, smak, interesser, tegn, indekser, symboler, kroppsfikseringer og allehånde paranormale tilstander med englekort, bøyde gafler og tarot.
Mitt budskap til en tryllekunstner som vil frem i verden, er derfor: Ikke gjør som Mefistofeles sier. IKKE VÆR DEG SELV!
For å si det positivt: Finn den strategiske rollen. Den strategiske masken.
Hilsen
Kristine
Det svimler for meg.
”Bombastus!” sier jeg.
Jeg begynner straks å angre på det jeg har gjort. Det lukter svidd, hele rommet blir fylt av røyk. Jeg er stiv av støkk.
Plutselig blaffer en blå flamme opp midt i ringen, og opp av en sprekk i gulvet kommer selveste Mefistofeles og hveser: KRISTINE, VÆR DEG SELV!
Jeg ligger fremdeles i sengen min. En drøm altså. Likevel – denne besvergelse fra Mefistofeles var fryktelig plagsom.
”Kristine, vær deg selv!” Hva slags credo er dette, annet enn et credo fra en svunnen tid? Vi går da vel ikke rundt og tror at mennesket har en sammenhengende personlighet? Gjør vi det? Selvsagt ikke.
Som unge mennesker i en postmoderne tilstand tror vi snarere på det sammensatte jeget. Vi tror at mennesket er sammensatt av roller. Livet leves i skjæringspunktet mellom ulike roller, og det vil derfor aldri være mulig å ”finne seg selv”. Hvem jeg er, er avhengig av tid og sted. I møtet med andre mennesker skifter vi hele tiden tegn, maske, metode og strategi.
Er Jeff McBride seg selv, tror du, der han går ut og inn av sine masker? Selvsagt ikke. Alt er bare det som voice-overen i akten hans utsier: ”Transformation. Transformation. Again. Again. Take off the mask. Shattering glass.”
Det er det splittede jeget, det splintrede glasset, mangelen på en indre kjerne i mennesket Jeff McBride formidler rett inn i den postmoderne tid.
Som unge tryllekunstnere er vi frie. Vi kan gjøre hva som helst. Virkeligheten kan ha et hvilket som helst utseende. Den virkeligheten vi bygger opp på mandag, er en annen enn den vi river ned på tirsdag. Friheten vår handler om å finne uttrykksfulle handlinger. Så enkelt er det. Den postmoderne generasjon av tryllekunstnere kan velge fra en meny: verdier, smak, interesser, tegn, indekser, symboler, kroppsfikseringer og allehånde paranormale tilstander med englekort, bøyde gafler og tarot.
Mitt budskap til en tryllekunstner som vil frem i verden, er derfor: Ikke gjør som Mefistofeles sier. IKKE VÆR DEG SELV!
For å si det positivt: Finn den strategiske rollen. Den strategiske masken.
Hilsen
Kristine
torsdag 21. april 2011
Et terningsmysterium
Jeg er glad i matematikken. Den er over alt. Etter at latinen ikke lenger er det språk som binder kulturer og fagfelt sammen, er matematikken vårt nye felles språk. Alle ting kan beskrives matematisk, enten det er et musikkstykke av Beethoven, gassutvekslingen i lunger med og uten emfysem, eller magiens hemmeligheter.
At tryllekunsten rommer hemmeligheter, vet vi alle. Samtidig vet både lek og lærd at nettopp tryllekunsten kan beskrive sine mekaniske løsninger matematisk enten det gjelder de svevende damer eller bøyde skjeer. Ja, selv det å stokke en kortstokk, er matematikk – en lang serie permutasjoner! Andre ganger er matematikken selve løsningen. Effektens modus operandi! Lek deg med denne matematiske pussigheten i påsken:
Den posisjonelle notasjonsmetode
Mange interessante terningtriks er basert på denne metoden, der terningens symmetri gjør at summen av to motstående sider alltid er lik syv. Er man kreativ, kan man skape spennende triks selv. Her kommer en beskrivelse av effekten og hvordan man går frem.
Fase 1: Du står med ryggen til tilskueren etter å ha gitt ham, eller henne, tre terninger. Først ber du tilskueren slå de tre terningene. (Du skal ikke vite hva terningene viser, men likevel klare å komme frem til det i all hemmelighet!) Deretter ber du tilskueren ta øynene på den første terningen og multiplisere disse med 2. Så ber du tilskueren legge til 5. Når det er gjort, skal summen multipliseres med 5.
Fase 2: Øynene på den andre terningen legges til summen i fase 1. Deretter multipliseres resultatet med ti. Til slutt legges øynene på den siste terning til summen.
Fase 3: Nå forteller du at du skal klare å si hvor mange øyne hver enkelt terning viste, så snart du får vite summen tilskueren har kommet frem til. Når du har fått summen av tilskueren, tar du i all hemmelighet og trekker fra tallet 250 (tilskuers tall minus 250 = din sum). Hvert av sifrene i din hemmelige sum svarer til en ternings øyne. Røp ett og ett av sifrene og si til tilskueren: ”Det var dette dine terninger viste”.
Presisering
Jeg vil presisere følgende: Dette er bare en metode. Virkelig magisk blir det først når vi tenker oss at tilskueren ikke må avsløre sin sum, og du likevel kommer frem til terningenes verdi! Hvordan dette gjøres, ønsker jeg ikke å røpe. Men nå har i alle fall du en metode å arbeide med. Kanskje finner du også en magisk anvendelse for prinsippet?
At tryllekunsten rommer hemmeligheter, vet vi alle. Samtidig vet både lek og lærd at nettopp tryllekunsten kan beskrive sine mekaniske løsninger matematisk enten det gjelder de svevende damer eller bøyde skjeer. Ja, selv det å stokke en kortstokk, er matematikk – en lang serie permutasjoner! Andre ganger er matematikken selve løsningen. Effektens modus operandi! Lek deg med denne matematiske pussigheten i påsken:
Den posisjonelle notasjonsmetode
Mange interessante terningtriks er basert på denne metoden, der terningens symmetri gjør at summen av to motstående sider alltid er lik syv. Er man kreativ, kan man skape spennende triks selv. Her kommer en beskrivelse av effekten og hvordan man går frem.
Fase 1: Du står med ryggen til tilskueren etter å ha gitt ham, eller henne, tre terninger. Først ber du tilskueren slå de tre terningene. (Du skal ikke vite hva terningene viser, men likevel klare å komme frem til det i all hemmelighet!) Deretter ber du tilskueren ta øynene på den første terningen og multiplisere disse med 2. Så ber du tilskueren legge til 5. Når det er gjort, skal summen multipliseres med 5.
Fase 2: Øynene på den andre terningen legges til summen i fase 1. Deretter multipliseres resultatet med ti. Til slutt legges øynene på den siste terning til summen.
Fase 3: Nå forteller du at du skal klare å si hvor mange øyne hver enkelt terning viste, så snart du får vite summen tilskueren har kommet frem til. Når du har fått summen av tilskueren, tar du i all hemmelighet og trekker fra tallet 250 (tilskuers tall minus 250 = din sum). Hvert av sifrene i din hemmelige sum svarer til en ternings øyne. Røp ett og ett av sifrene og si til tilskueren: ”Det var dette dine terninger viste”.
Presisering
Jeg vil presisere følgende: Dette er bare en metode. Virkelig magisk blir det først når vi tenker oss at tilskueren ikke må avsløre sin sum, og du likevel kommer frem til terningenes verdi! Hvordan dette gjøres, ønsker jeg ikke å røpe. Men nå har i alle fall du en metode å arbeide med. Kanskje finner du også en magisk anvendelse for prinsippet?
søndag 10. april 2011
14 28 57 - syklisk og gåtefullt
Mange fascinerende effekter kan gjøres med såkalte sykliske tall, men før jeg omtaler dem, la meg beskrive følgende effekt:
Effekt
Tilskueren får 5 røde kort. Disse har verdien 2, 3, 4, 5 og 6. Tryllekunstneren har 6 kort som danner tallet 2 4 1 5 8 7. Både tryllekunstneren og tilskueren blander kortene.
( I virkeligheten stokker tryllekunstneren kortene slik at sifrene i ovennevnte tall endres til tallet 14 28 57, som er det minste sykliske tallet matematikerne kjenner til. Stokkingen gjøres helt naturlig ved å holde kortene i høyre hånd og stokke av tre kort, ett av gangen. Disse legges i venstre hånd. Kortene i høyre hånd legges oppå bunken i venstre hånd. Deretter stokkes to kort av bunken i høyre hånd, ett av gangen, og høyre bunke legges oppå kortene i venstre hånd. Til slutt stokker man av det siste kortet i høyre hånds bunke på samme måte som ovenfor. Gjør man dette raskt, er det ingen som vil tenke at stokkingen er ”falsk”.)
Tryllekunstneren legger så kortene på bordet, etter hverandre. Etter stokkingen danner de nå tallet 1 4 2 8 5 7. Tilskueren trekker ett av sine egne kort og legger det åpent på bordet. La oss si han trakk en 6’er. Be ham multiplisere 6 med 1 4 2 8 5 7. Mens han gjør det, aller helst med papir og blyant, samler tryllekunstneren sammen sine kort og tar av bunken en gang. Bunken legges så med bildesiden ned på bordet. Når tilskueren kunngjør svaret etter den omstendelige gangeoperasjonen, snur tryllekunstneren bare kortene sine, ett og ett, og rekkefølgen korresponderer med tilskuerens tall. Merkelig!
Presentert på denne måten, fremstår trikset som en lynrask kalkulasjon. Ønsker man å unngå det, er det mange andre måter å presentere trikset på. Mer om det senere i artikkelen.
Metode
Når tilskueren er ferdig med multiplikasjonen, tror han det fremkommer et helt nytt tall, uten forbindelse med de kortene tryllekunstneren legger ut på bordet. Det er feil. Sifrene har bare byttet plass. I matematikken kalles dette for permutasjon. Årsaken til forflytningene (permutasjonene), er at tallet 142857 er et syklisk tall, det vil si at sifrene i tallet bytter plass i en sirkulær bevegelse. Sifre som står først, flyttes bak i tallet. De bakre flyttes frem. Dette er tilfellet når en multipliserer 1 4 2 8 5 7 med henholdsvis 2, 3, 4, 5 og 6. Prøv selv med en kalkulator. Operasjonen er fascinerende, men også forvirrende, ikke minst sett fra tilskuerens synspunkt.. Når en derimot multipliserer det sykliske tallet med 7, fremkommer et helt nytt tall, nemlig 999999. Det i seg selv, kan gi opphav til nye triks.
Svært få, bortsett fra matematikerne, er klar over tallmagien knyttet til tallet 14 28 57, og det jaktes hele tiden på andre sykliske tall i matematikken.
Så kommer spørsmålet: hvordan kan tryllekunstneren komme frem til det tall tilskueren regner ut bare ved å samle sammen kortene og ta av en gang?
For det første ser han jo tallet (NB: her kan man bruke merkede kort og mystifisere magien ytterligere). Tallet var 6 i eksemplet ovenfor, så la oss bruke dette tallet i fortsettelsen også.
Vær da oppmerksom på følgende: det sykliske tallet ender på 7 (14 28 57). Det er nøkkeltallet du bruker når du tar av kortene. Ta så tilskuerens tall, som er 6, og multipliser det med nøkkeltallet 7. Resultatet blir 7 x 6 = 42. Her er det 2-tallet som er interessant for deg, for når du tar av bunken, sørger du bare for at 2-tallet blir bunnkortet.
Ett eksempel til: La oss si at tilskueren trakk tallet 4. Da multipliserer du 7 x 4 = 28. 8- tallet er det tall du skal merke deg, og da er det bare å ta av bunken slik at 8- tallet blir bunnkortet.
Kilder og ettertanker
Den kjente matematiker og tryllekunstner Martin Gardner omtaler prinsippet i boken Mathematics, Magic and Mystery, Dover Publications, Inc., New York 1956. Her viser han også hvordan prinsippet kan brukes, blant annet med referanse til Annemann, som valgte å la tilskueren få bruke en terning i stedet for kort nummerert 2-6 (å multiplisere med 1 er uinteressant).
Dersom man ønsker å bruke prinsippet i andre sammenhenger enn til ren kalkulasjon, kan man la tilskueren få merkede kort, som bare du kjenner. Når kortet er trukket, legges det ut på bordet med baksiden opp. Da vet du straks tallet, for eksempel 2. I hodet ditt ganger du tallet med 7 = 14. Da er det bare å ta av bunken med det sykliske tall, slik at 4 blir bunnkortet. Hvordan du under slike betingelser kunne forutse det endelige resultat, er jo en gåte!
Selv bruker jeg prinsippet i forbindelse med symbolene i den store arkana i Tarot-kortstokken. Jeg lar romertallene 1 4 2 8 5 7 danne det sykliske tall. Det ”patter” jeg bruker, har jeg tatt fra Jung. Vi vet jo at Jung var meget fascinert av de kraftfulle symbolene i den store arkana, og at mange av de arketyper han har utviklet i dybdepsykologien, er materialisert som drømmebilder i den store arkana, ifølge Jung.
Tallene 1 4 2 8 5 7 er interessante arketyper, sier jeg, og ut fra dem er det mulig å forutse ”hva som kommer til å skje, før det har skjedd.” Begrunnelsen er atter en gang Jung, nemlig synkronitetsloven.
Når jeg slik flørter med Jung ”udi det mentalmagiske”, er jeg meg selv meget bevisst på at det parapsykologiske er et godt fortellegrep i en tid som vår, der ikke så få mennesker nettopp faller for parapsykologiske fristelser av nyreligiøs art.
For dem som er interessert i matematikkens mange mysterier (NB:Dan Brown er en av dem), vil jeg vise til følgende bok:
Rossing, Nils Kr: Den matematiske krydderhylle, Tapir akademiske forlag, 2007.
Boken er lettlest, underholdende, og inneholder dessuten så mye interessant stoff som bare ligger der og venter på å bli forløst av tryllekunstnere og mentalmagikere med sans for tallenes mystikk.
Hilsen
Kristine
Effekt
Tilskueren får 5 røde kort. Disse har verdien 2, 3, 4, 5 og 6. Tryllekunstneren har 6 kort som danner tallet 2 4 1 5 8 7. Både tryllekunstneren og tilskueren blander kortene.
( I virkeligheten stokker tryllekunstneren kortene slik at sifrene i ovennevnte tall endres til tallet 14 28 57, som er det minste sykliske tallet matematikerne kjenner til. Stokkingen gjøres helt naturlig ved å holde kortene i høyre hånd og stokke av tre kort, ett av gangen. Disse legges i venstre hånd. Kortene i høyre hånd legges oppå bunken i venstre hånd. Deretter stokkes to kort av bunken i høyre hånd, ett av gangen, og høyre bunke legges oppå kortene i venstre hånd. Til slutt stokker man av det siste kortet i høyre hånds bunke på samme måte som ovenfor. Gjør man dette raskt, er det ingen som vil tenke at stokkingen er ”falsk”.)
Tryllekunstneren legger så kortene på bordet, etter hverandre. Etter stokkingen danner de nå tallet 1 4 2 8 5 7. Tilskueren trekker ett av sine egne kort og legger det åpent på bordet. La oss si han trakk en 6’er. Be ham multiplisere 6 med 1 4 2 8 5 7. Mens han gjør det, aller helst med papir og blyant, samler tryllekunstneren sammen sine kort og tar av bunken en gang. Bunken legges så med bildesiden ned på bordet. Når tilskueren kunngjør svaret etter den omstendelige gangeoperasjonen, snur tryllekunstneren bare kortene sine, ett og ett, og rekkefølgen korresponderer med tilskuerens tall. Merkelig!
Presentert på denne måten, fremstår trikset som en lynrask kalkulasjon. Ønsker man å unngå det, er det mange andre måter å presentere trikset på. Mer om det senere i artikkelen.
Metode
Når tilskueren er ferdig med multiplikasjonen, tror han det fremkommer et helt nytt tall, uten forbindelse med de kortene tryllekunstneren legger ut på bordet. Det er feil. Sifrene har bare byttet plass. I matematikken kalles dette for permutasjon. Årsaken til forflytningene (permutasjonene), er at tallet 142857 er et syklisk tall, det vil si at sifrene i tallet bytter plass i en sirkulær bevegelse. Sifre som står først, flyttes bak i tallet. De bakre flyttes frem. Dette er tilfellet når en multipliserer 1 4 2 8 5 7 med henholdsvis 2, 3, 4, 5 og 6. Prøv selv med en kalkulator. Operasjonen er fascinerende, men også forvirrende, ikke minst sett fra tilskuerens synspunkt.. Når en derimot multipliserer det sykliske tallet med 7, fremkommer et helt nytt tall, nemlig 999999. Det i seg selv, kan gi opphav til nye triks.
Svært få, bortsett fra matematikerne, er klar over tallmagien knyttet til tallet 14 28 57, og det jaktes hele tiden på andre sykliske tall i matematikken.
Så kommer spørsmålet: hvordan kan tryllekunstneren komme frem til det tall tilskueren regner ut bare ved å samle sammen kortene og ta av en gang?
For det første ser han jo tallet (NB: her kan man bruke merkede kort og mystifisere magien ytterligere). Tallet var 6 i eksemplet ovenfor, så la oss bruke dette tallet i fortsettelsen også.
Vær da oppmerksom på følgende: det sykliske tallet ender på 7 (14 28 57). Det er nøkkeltallet du bruker når du tar av kortene. Ta så tilskuerens tall, som er 6, og multipliser det med nøkkeltallet 7. Resultatet blir 7 x 6 = 42. Her er det 2-tallet som er interessant for deg, for når du tar av bunken, sørger du bare for at 2-tallet blir bunnkortet.
Ett eksempel til: La oss si at tilskueren trakk tallet 4. Da multipliserer du 7 x 4 = 28. 8- tallet er det tall du skal merke deg, og da er det bare å ta av bunken slik at 8- tallet blir bunnkortet.
Kilder og ettertanker
Den kjente matematiker og tryllekunstner Martin Gardner omtaler prinsippet i boken Mathematics, Magic and Mystery, Dover Publications, Inc., New York 1956. Her viser han også hvordan prinsippet kan brukes, blant annet med referanse til Annemann, som valgte å la tilskueren få bruke en terning i stedet for kort nummerert 2-6 (å multiplisere med 1 er uinteressant).
Dersom man ønsker å bruke prinsippet i andre sammenhenger enn til ren kalkulasjon, kan man la tilskueren få merkede kort, som bare du kjenner. Når kortet er trukket, legges det ut på bordet med baksiden opp. Da vet du straks tallet, for eksempel 2. I hodet ditt ganger du tallet med 7 = 14. Da er det bare å ta av bunken med det sykliske tall, slik at 4 blir bunnkortet. Hvordan du under slike betingelser kunne forutse det endelige resultat, er jo en gåte!
Selv bruker jeg prinsippet i forbindelse med symbolene i den store arkana i Tarot-kortstokken. Jeg lar romertallene 1 4 2 8 5 7 danne det sykliske tall. Det ”patter” jeg bruker, har jeg tatt fra Jung. Vi vet jo at Jung var meget fascinert av de kraftfulle symbolene i den store arkana, og at mange av de arketyper han har utviklet i dybdepsykologien, er materialisert som drømmebilder i den store arkana, ifølge Jung.
Tallene 1 4 2 8 5 7 er interessante arketyper, sier jeg, og ut fra dem er det mulig å forutse ”hva som kommer til å skje, før det har skjedd.” Begrunnelsen er atter en gang Jung, nemlig synkronitetsloven.
Når jeg slik flørter med Jung ”udi det mentalmagiske”, er jeg meg selv meget bevisst på at det parapsykologiske er et godt fortellegrep i en tid som vår, der ikke så få mennesker nettopp faller for parapsykologiske fristelser av nyreligiøs art.
For dem som er interessert i matematikkens mange mysterier (NB:Dan Brown er en av dem), vil jeg vise til følgende bok:
Rossing, Nils Kr: Den matematiske krydderhylle, Tapir akademiske forlag, 2007.
Boken er lettlest, underholdende, og inneholder dessuten så mye interessant stoff som bare ligger der og venter på å bli forløst av tryllekunstnere og mentalmagikere med sans for tallenes mystikk.
Hilsen
Kristine
søndag 3. april 2011
Wenche Foss: Vi må stå på, kjære Kristine!
”Vi må stå på, kjære Kristine”, skrev Wenche Foss til meg da vi møttes på kafé for et intervju i Dagbladet i 2004. Wenche Foss var nettopp en som alltid stod på for de svake. Hun brukte sin kjendisstatus til å tale andres sak, enten det gjaldt homofili, Downs syndrom eller i dette tilfellet kreft. Da vi møttes, fant vi fort tonen siden vi begge var behandlet av samme lege på Radiumhospitalet. At det var kav umulig å forstå vår skånske professor etter at vi hadde våknet opp av narkosen, var vi begge enige om. For å understreke nettopp dette, parodierte Wenche en påseilet Skåning til stor latter fra Mia på seks år den gang. Sammen skulle vi fronte Røde Fjær aksjonen på TV2 våren 2004. Vi var tre generasjoner kreftoverlevere. Møtet med Wenche ble et minne for livet. Hun var så varm og engasjerte seg sterkt i hvor vanskelig jeg hadde det med skolen den gang. Foran kamera i TV2 tok hun like godt kommandoen, brøt den tilmålte taletiden og snakket om den uforstand vi begge hadde møtt i forbindelse med sykdommen.
Likte å provosere.
Wenche Foss la aldri skjul på at hun hadde vært operert for brystkreft. Derfor gikk hun med svært dype utringninger og skapte et lite gisp før sending i studio. Da en ung mannlig lydtekniker spurte henne hvor hun kunne ha senderen til den trådløse mikrofonen, grep hun ned i BHen, fisket opp den varme, geleaktige protesepuppen og klasket den i teknikerens hånd. Så la hun mikrofonen i brystholderen og sa flørtende til den unge mannen: ”Kunne De være så vennlig å gi meg brystet mitt tilbake”, i det hun blunket til meg.
Det er veldig trist at Wenche Foss er død. Den gang betød det mye å få snakke med henne. Hun ga sykdommen litt status. Det ble lettere å tåle uforstanden.
Wenche Foss overlevde kreften flere ganger. Jeg har snakket med Mias far som forteller at hun også er blitt helt frisk. Selv er jeg friskere enn noen gang.
Vil du lese mer om saken, kan du finne artikkelen til Dagbladet i mitt pressearkiv på hjemmesiden min.
Likte å provosere.
Wenche Foss la aldri skjul på at hun hadde vært operert for brystkreft. Derfor gikk hun med svært dype utringninger og skapte et lite gisp før sending i studio. Da en ung mannlig lydtekniker spurte henne hvor hun kunne ha senderen til den trådløse mikrofonen, grep hun ned i BHen, fisket opp den varme, geleaktige protesepuppen og klasket den i teknikerens hånd. Så la hun mikrofonen i brystholderen og sa flørtende til den unge mannen: ”Kunne De være så vennlig å gi meg brystet mitt tilbake”, i det hun blunket til meg.
Det er veldig trist at Wenche Foss er død. Den gang betød det mye å få snakke med henne. Hun ga sykdommen litt status. Det ble lettere å tåle uforstanden.
Wenche Foss overlevde kreften flere ganger. Jeg har snakket med Mias far som forteller at hun også er blitt helt frisk. Selv er jeg friskere enn noen gang.
Vil du lese mer om saken, kan du finne artikkelen til Dagbladet i mitt pressearkiv på hjemmesiden min.
søndag 27. mars 2011
Den deilige applausen
Det er deilig å få applaus. Når 350 ingeniører reagerer likt og spontant klapper i takt, eller når femti møbeldesignere og deres ektefeller reiser seg og gir en stående applaus mens jeg kalles tilbake på scenen for å motta blomster, føler jeg meg lykkelig. Jeg nyter å neie dypt slik at kjolen min flyter utover gulvet, mens sneen ennå daler ned over meg og melodier av Mozart eller Sibelius dabber ut og overdøves av klapp og plystring. Da er jeg en prinsesse. Da føler jeg meg rik, vakker og vellykket.
Med ett er fortryllelsen brutt. I garderoben venter esker og kofferter som mitt lille teater skal pakkes ned i. En times arbeid bare det. Garderoben har aldri vært en garderobe, egentlig. Den er en pinnestol i et bomberom som lukter surt av gammelt støv. Der har jeg sittet i tre timer. Jeg har foldet mine silketørkler, lagt tykke lag av sminke på leppene og pugget en hel bunke kort med bilder av anatomiske strukturer i thorax og abdomen. For mine 7 minutter og 54 sekunder som en tryllekunstens Anna Netrebko - et herlig forbilde, har jeg to arbeidsdager bak meg. En til å øve, preparere og planlegge, og en der jeg ankommer før alle andre og er den siste til å forlate lokalet. I mellomtiden har jeg overlevd på anatomiske kart, en banan og stoppet en strømpe. Så da er det deilig med applaus!
Med ett er fortryllelsen brutt. I garderoben venter esker og kofferter som mitt lille teater skal pakkes ned i. En times arbeid bare det. Garderoben har aldri vært en garderobe, egentlig. Den er en pinnestol i et bomberom som lukter surt av gammelt støv. Der har jeg sittet i tre timer. Jeg har foldet mine silketørkler, lagt tykke lag av sminke på leppene og pugget en hel bunke kort med bilder av anatomiske strukturer i thorax og abdomen. For mine 7 minutter og 54 sekunder som en tryllekunstens Anna Netrebko - et herlig forbilde, har jeg to arbeidsdager bak meg. En til å øve, preparere og planlegge, og en der jeg ankommer før alle andre og er den siste til å forlate lokalet. I mellomtiden har jeg overlevd på anatomiske kart, en banan og stoppet en strømpe. Så da er det deilig med applaus!
søndag 20. mars 2011
Ikke la deg lure av James Randi
"Ingen liker å bli lurt"
James Randi er i Norge i anledning kampanjen "Ingen liker å bli lurt", en kampanje initiert av Human-Etisk Forbund. La det være sagt med en gang: Skeptisisme (James Randi blir gjerne kalt for skeptikernes skytsengel) og kritisk fornuft er nødvendige ingredienser i enhver vitenskap, hvis mål det er å komme frem til sikker viten. Er målet sikker kunnskap, får vi ikke den beste testen av en hypotese ved å foreta mange "snille" prøver. Den beste testen får vi ved å iverksette de forsøkene som hypotesen har vanskeligst for å motstå.
Prinsessens engler og "snåsamannen"
For James Randi vil prinsessens engler og "Snåsamann" Joralf Gjerstad være ypperlige objekter for tryllekunstnerens testprosjekt. De vil neppe bestå hans test. Og sånn må det være!
Alle er enige om at metafysiske påstander om englers eksistens, eventuelt andre religiøse fenomener, overskrider grensene for daglidags og fagvitenskapelig erkjennelse. At man med empiriske metoder, eller metoder tuftet på tryllekunstnerens praktisk-empiriske hverdagsfornuft, skulle evne å fange inn "sannheter" som overskrider det empiriske, er nøyaktig like håpløst som å forlange at man skal anvende reglene for ludo når man spiller sjakk.
På dette punkt har James Randi nærmest "forhekset" seg selv i troen på hva empiri kan utrette. Min oppfordring er derfor: ikke la deg lure av James Randi.
Hilsen
Kristine
James Randi er i Norge i anledning kampanjen "Ingen liker å bli lurt", en kampanje initiert av Human-Etisk Forbund. La det være sagt med en gang: Skeptisisme (James Randi blir gjerne kalt for skeptikernes skytsengel) og kritisk fornuft er nødvendige ingredienser i enhver vitenskap, hvis mål det er å komme frem til sikker viten. Er målet sikker kunnskap, får vi ikke den beste testen av en hypotese ved å foreta mange "snille" prøver. Den beste testen får vi ved å iverksette de forsøkene som hypotesen har vanskeligst for å motstå.
Prinsessens engler og "snåsamannen"
For James Randi vil prinsessens engler og "Snåsamann" Joralf Gjerstad være ypperlige objekter for tryllekunstnerens testprosjekt. De vil neppe bestå hans test. Og sånn må det være!
Alle er enige om at metafysiske påstander om englers eksistens, eventuelt andre religiøse fenomener, overskrider grensene for daglidags og fagvitenskapelig erkjennelse. At man med empiriske metoder, eller metoder tuftet på tryllekunstnerens praktisk-empiriske hverdagsfornuft, skulle evne å fange inn "sannheter" som overskrider det empiriske, er nøyaktig like håpløst som å forlange at man skal anvende reglene for ludo når man spiller sjakk.
På dette punkt har James Randi nærmest "forhekset" seg selv i troen på hva empiri kan utrette. Min oppfordring er derfor: ikke la deg lure av James Randi.
Hilsen
Kristine
lørdag 12. mars 2011
Kristine utfordrer Sigmund Clementz
Sigmund Clementz har under vignetten Skråblikk i siste nummer av Pegasus (1/2011: 20) skrevet en interessant artikkel der han spør: ”Hvilken historie forteller du?”
Godeste tryllekollega: denne artikkelen må du lese. Og ikke bare sånn utvendig, mener jeg. Gå inn i artikkelen og la deg besmitte. Det gjør ingen ting om Sigmunds budskap får trenge inn i kroppen din, som virus. Tvert imot, for dette virus bør du ikke ønske å bli kvitt!
Lær av den gode fortelling
Sigmund Clementz har nemlig noe på hjertet, som han gjerne vil tale om. Og det han har på hjertet, er at vi tryllekunstnere må bort fra klisjeene når vi taler til vårt publikum: ”Den gang bestefaren min var i Kina, møtte han en tryllekunstner” (…) Sånt bør helst drepes med rottegift, men det er mine ord!
Underteksten i Sigmunds artikkel er, slik jeg tolker ham, at tryllekunstneren har alt å lære av den gode fortelling. Hva betyr nå det? Det betyr at tryllekunstneren rett og slett må begynne å lete etter fortellestoff, et stoff som evner å bevege og gi mening for det publikum tryllekunstneren ønsker å tjene.
Når dette fortellestoff er funnet (Sigmund sier ingen ting om det, men det ligger for så vidt implisitt i artikkelen hans), blir neste skritt å sørge for en hensiktsbestemt og relevant utvelgelse og anordning av stoffet, gi det en språklig form og tilpasse dette publikums behov for ”Magic and Meaning”, som er tittelen på den glimrende bok av Burger og Neale, som Sigmund klokelig viser til.
Sigmund nevner Bibelen. Hvorfor? Fordi den er et reservoar, et skattkammer av fortellinger, som bare ligger der og venter på en slags refortrylling - av tryllekunstneren! Bra!
Jeg utfordrer Sigmund
Hvis du ikke allerede har havnet i gospeltryllingens favntak, utlover Sigmund en belønning, en sjokolade, for den som bygger en trylleforestilling på fortellinger fra Bibelen.
Den utfordringen tar jeg gjerne, Sigmund.
La meg få gjøre en miniakt basert på den store bibelske grunnfortelling. Jeg skal i tillegg sørge for at akten er i overensstemmelse med klassisk fortelleteori, at den har en begynnelse, en midte og en slutt, og at den tematiserer et grunnleggende bibelsk motiv.
Interessert? Gi meg et par minutter på et møte, i plenum. Forutsetningen er at du stiller som dommer, gir meg en tilbakemelding, dessuten en sjokolade – helst en mandelstang – dersom jeg innfrir dine forventninger.
I motsatt fall får du bare spise sjokoladen selv!
Kristine
Godeste tryllekollega: denne artikkelen må du lese. Og ikke bare sånn utvendig, mener jeg. Gå inn i artikkelen og la deg besmitte. Det gjør ingen ting om Sigmunds budskap får trenge inn i kroppen din, som virus. Tvert imot, for dette virus bør du ikke ønske å bli kvitt!
Lær av den gode fortelling
Sigmund Clementz har nemlig noe på hjertet, som han gjerne vil tale om. Og det han har på hjertet, er at vi tryllekunstnere må bort fra klisjeene når vi taler til vårt publikum: ”Den gang bestefaren min var i Kina, møtte han en tryllekunstner” (…) Sånt bør helst drepes med rottegift, men det er mine ord!
Underteksten i Sigmunds artikkel er, slik jeg tolker ham, at tryllekunstneren har alt å lære av den gode fortelling. Hva betyr nå det? Det betyr at tryllekunstneren rett og slett må begynne å lete etter fortellestoff, et stoff som evner å bevege og gi mening for det publikum tryllekunstneren ønsker å tjene.
Når dette fortellestoff er funnet (Sigmund sier ingen ting om det, men det ligger for så vidt implisitt i artikkelen hans), blir neste skritt å sørge for en hensiktsbestemt og relevant utvelgelse og anordning av stoffet, gi det en språklig form og tilpasse dette publikums behov for ”Magic and Meaning”, som er tittelen på den glimrende bok av Burger og Neale, som Sigmund klokelig viser til.
Sigmund nevner Bibelen. Hvorfor? Fordi den er et reservoar, et skattkammer av fortellinger, som bare ligger der og venter på en slags refortrylling - av tryllekunstneren! Bra!
Jeg utfordrer Sigmund
Hvis du ikke allerede har havnet i gospeltryllingens favntak, utlover Sigmund en belønning, en sjokolade, for den som bygger en trylleforestilling på fortellinger fra Bibelen.
Den utfordringen tar jeg gjerne, Sigmund.
La meg få gjøre en miniakt basert på den store bibelske grunnfortelling. Jeg skal i tillegg sørge for at akten er i overensstemmelse med klassisk fortelleteori, at den har en begynnelse, en midte og en slutt, og at den tematiserer et grunnleggende bibelsk motiv.
Interessert? Gi meg et par minutter på et møte, i plenum. Forutsetningen er at du stiller som dommer, gir meg en tilbakemelding, dessuten en sjokolade – helst en mandelstang – dersom jeg innfrir dine forventninger.
I motsatt fall får du bare spise sjokoladen selv!
Kristine
tirsdag 8. mars 2011
Krafttak mot kreft
Vel 100 russ på Nøtterøy videregående skole var samlet til ”kick off” i dag, i anledning den årlige innsamlingsaksjonen for kreftsaken ”Krafttak mot kreft”. Hvert år reiser representanter fra kreftforeningen sammen med pasienter og kreftoverlevere, for å rekruttere russen til å gå med bøsser. Kreftforeningens mål, er å få samlet inn 15 millioner kroner i løpet av denne og neste uke. Pengene skal gå til å forske på kreftformer få pasienter overlever. Dette er kreftformer som også har lav status og derfor er lite forsket på – livsstilsbetingete sykdommer som lungekreft og bukspyttkjertelkreft.
Jeg har vært med kreftforeningen siden 2008 og fortalt min historie. Det er viktig at en slik alvorlig lidelse kan knyttes til et ansikt og slik gjøre innsamlingsarbeidet, forhåpentligvis, enda mer meningsfylt. Det er alltid et visst ubehag knyttet til å fortelle om meg selv. Men at vonde minner og følelser aktiveres, ser vi kreftoverlevere på, som et nødvendig onde for en god sak. Vi føler oss forpliktet til å dele av vår kunnskap og erfaringer for å komme uvitenheten og tabuene til livs.
Foruten å anskueliggjøre hva kreft og behandlingen av denne gjorde med meg, la jeg vekt på motivasjonen sykdommen har gitt meg til å vise omsorg for andre. Etter mange år hvor jeg var avhengig av andres hjelp og omsorg, er det godt å kunne studere medisin med det mål for øyet å bli en omtenksom lege i andre enden av studiet. Jeg skal sannelig ikke klage selv om det røyner på der jeg pugger cellulære kaskadesystemer i immunologien!
På tampen vil jeg oppfordre deg til å gi godt når det banker på døren. Får du ikke besøk, kan du donere via SMS som det står i annonsen under nyheter på min hjemmeside.
Hilsen
Kristine
Jeg har vært med kreftforeningen siden 2008 og fortalt min historie. Det er viktig at en slik alvorlig lidelse kan knyttes til et ansikt og slik gjøre innsamlingsarbeidet, forhåpentligvis, enda mer meningsfylt. Det er alltid et visst ubehag knyttet til å fortelle om meg selv. Men at vonde minner og følelser aktiveres, ser vi kreftoverlevere på, som et nødvendig onde for en god sak. Vi føler oss forpliktet til å dele av vår kunnskap og erfaringer for å komme uvitenheten og tabuene til livs.
Foruten å anskueliggjøre hva kreft og behandlingen av denne gjorde med meg, la jeg vekt på motivasjonen sykdommen har gitt meg til å vise omsorg for andre. Etter mange år hvor jeg var avhengig av andres hjelp og omsorg, er det godt å kunne studere medisin med det mål for øyet å bli en omtenksom lege i andre enden av studiet. Jeg skal sannelig ikke klage selv om det røyner på der jeg pugger cellulære kaskadesystemer i immunologien!
På tampen vil jeg oppfordre deg til å gi godt når det banker på døren. Får du ikke besøk, kan du donere via SMS som det står i annonsen under nyheter på min hjemmeside.
Hilsen
Kristine
lørdag 5. mars 2011
John Bannon: Six Impossible Things
John Bannon er mannen som på 90-tallet tok trylleverdenen med storm med korteffekter som "Strangers Gallery" og "Twisted Sisters". Nå er han ute med et hefte på 63 sider der han presenterer 6 effekter som vil ta pusten fra de fleste, alle så å si selvvirkende.
Four-Fold Foresight
Hvis du har drømt om å kunne gjøre en umulig forutsigelse i fire sekvenser, der den etterfølgende sekvens er sterkere enn den forutgående, og hvor den siste representerer en sluttakkord som gir publikum frysninger nedover ryggen, er trikset "Four-Fold Foresight" det beste du noensinne kommer til å gjøre. Jeg har utviklet en rutine med utgangspunkt i Bannons tekst, men gjort en vri der jeg bruker "Gypsy Card" fra Card.Sharks for å skape stemning. Med et tent stearinlys på bordet og en arkaisk spådomstekst fra romanifolket, som er min idé, er opplegget fra Bannon noe av det mest interessante jeg gjør innenfor mentalmagi.
Albert Einstein
Bannon tar også for seg trikset "Einstein Overkill", klassikeren der Al Cohen visstnok lurte selveste Albert Einstein, men gjør det ikke med fyrstikker (Barrie Richardson) eller mynter (Al Koran). I stedet vender han tilbake til røttene og bruker kort, men gjør en vri der den gamle klassiske effekten avsluttes med en 3-ess-rutine som en overraskende "overkill", som det heter på tryllespråket. Effekten er sterk, men som den puristen jeg er, foretrekker jeg den opprinnelige rutine, alternativt Al Korans med mynter, men der jeg bruker to pengepunger i stedet, slik jeg gjorde det på et seminar i Magiske Cirkel for lenge siden.
Petter Northug
For de som er interessert i poker, skal du neste gang gripe fatt i Petter Northug, be om hans oppmerksomhet, og så skal du utføre Bannons "Riverboat Poker." Skimesteren og pokereksperten vil garantert miste både munn og mæle etter dette fantastiske nummer! Det står også til gull.
Selve heftet
Bannons hefte, som jeg skaffet gjennom Pegani, er lettlest. Teksten er instruktiv, og trinn for trinn leder forfatteren deg gjennom rutinene uten at du kaster bort tiden med ikke å forstå hva forfatteren mener. Fotografiene, som er tatt av Jessica Bannon, er tilpasset teksten på en smidig måte uten at du behøver å gå frem og tilbake i stoffet. Det engelske ordforrådet er ikke komplisert.
John Bannon: Six Impossible Things ble "Highly recommended" i The Linking Ring, januar 2011. Jeg understøtter anbefalingen. Kjøp heftet, studer rutinene og la deg inspirere av John Bannon. Tekster til fremføring, inklusive spennende rekvisitter, utvikler du selvsagt selv. Det er bare å bruke fantasien.
Hilsen
Kristine
Four-Fold Foresight
Hvis du har drømt om å kunne gjøre en umulig forutsigelse i fire sekvenser, der den etterfølgende sekvens er sterkere enn den forutgående, og hvor den siste representerer en sluttakkord som gir publikum frysninger nedover ryggen, er trikset "Four-Fold Foresight" det beste du noensinne kommer til å gjøre. Jeg har utviklet en rutine med utgangspunkt i Bannons tekst, men gjort en vri der jeg bruker "Gypsy Card" fra Card.Sharks for å skape stemning. Med et tent stearinlys på bordet og en arkaisk spådomstekst fra romanifolket, som er min idé, er opplegget fra Bannon noe av det mest interessante jeg gjør innenfor mentalmagi.
Albert Einstein
Bannon tar også for seg trikset "Einstein Overkill", klassikeren der Al Cohen visstnok lurte selveste Albert Einstein, men gjør det ikke med fyrstikker (Barrie Richardson) eller mynter (Al Koran). I stedet vender han tilbake til røttene og bruker kort, men gjør en vri der den gamle klassiske effekten avsluttes med en 3-ess-rutine som en overraskende "overkill", som det heter på tryllespråket. Effekten er sterk, men som den puristen jeg er, foretrekker jeg den opprinnelige rutine, alternativt Al Korans med mynter, men der jeg bruker to pengepunger i stedet, slik jeg gjorde det på et seminar i Magiske Cirkel for lenge siden.
Petter Northug
For de som er interessert i poker, skal du neste gang gripe fatt i Petter Northug, be om hans oppmerksomhet, og så skal du utføre Bannons "Riverboat Poker." Skimesteren og pokereksperten vil garantert miste både munn og mæle etter dette fantastiske nummer! Det står også til gull.
Selve heftet
Bannons hefte, som jeg skaffet gjennom Pegani, er lettlest. Teksten er instruktiv, og trinn for trinn leder forfatteren deg gjennom rutinene uten at du kaster bort tiden med ikke å forstå hva forfatteren mener. Fotografiene, som er tatt av Jessica Bannon, er tilpasset teksten på en smidig måte uten at du behøver å gå frem og tilbake i stoffet. Det engelske ordforrådet er ikke komplisert.
John Bannon: Six Impossible Things ble "Highly recommended" i The Linking Ring, januar 2011. Jeg understøtter anbefalingen. Kjøp heftet, studer rutinene og la deg inspirere av John Bannon. Tekster til fremføring, inklusive spennende rekvisitter, utvikler du selvsagt selv. Det er bare å bruke fantasien.
Hilsen
Kristine
lørdag 26. februar 2011
The Alpha Deck
Richard Sanders har skapt en sterk trippeleffekt med kort, som jeg nettopp har skaffet meg fra Pegani. "The Alpha Deck" er navnet. Tilskueren deler kortleken i to, beholder halvparten selv, mens du tar den andre halvparten. Kortene spres så ut på bordet, med forsiden ned. Deretter velger man et kort hver. Trippeleffekten som nå innledes, er som følger:
Effekt 1
De valgte kort vendes om ... og vips: de utgjør et par i ess, spar ess og kløver ess!
Effekt 2
Prosessen gjentas, og et nytt sammentreff skjer. Denne gang er det hjerter ess og ruter ess som utgjør det nye par. Den statistiske sannsynlighet for to slike sammentreff like etter hverandre, er svært liten, ikke minst når man vuderer sannsynligheten opp mot det som nå skjer:
Effekt 3
Du og tilskueren snur nå de resterende kort om - alle er blanke!
Vurdering
The Alpha Deck opererer med en enkel modus operandi. Instruksjonsheftet, som er på 10 sider, er lettlest, og teksten er forsynt med illustrerende fotografier. Du får ingen presentasjonstekst som følger med trikset, så den må du lage selv. Men temaet er ganske åpenbart: her dreier det seg om merkelige sammentreff som fullstendig bryter naturvitenskapens yndling, nemlig loven om årsak og virkning. En mentalist med sans for Jung og parapsykologi, ville sagt at slike merkelig sammentreff som "The Alpha Deck" muliggjør, er regulert av synkronitetsloven, som du finner mye om på nettet. Så det er ikke vanskelig å finne holdepunkter for et interessant manus knyttet til "The Alpha Deck".
Nick Trost
Er du interessert i å lese mer om merkelige sammentreff med kort, vil jeg anbefale to bøker av Trost:
Trost: The Card Magic of Nick Trost. L&L Publishing 1997.
Trost: Subtle Card Creations. Volume 1. H&R Magic Books 2008.
Hilsen
Kristine
Effekt 1
De valgte kort vendes om ... og vips: de utgjør et par i ess, spar ess og kløver ess!
Effekt 2
Prosessen gjentas, og et nytt sammentreff skjer. Denne gang er det hjerter ess og ruter ess som utgjør det nye par. Den statistiske sannsynlighet for to slike sammentreff like etter hverandre, er svært liten, ikke minst når man vuderer sannsynligheten opp mot det som nå skjer:
Effekt 3
Du og tilskueren snur nå de resterende kort om - alle er blanke!
Vurdering
The Alpha Deck opererer med en enkel modus operandi. Instruksjonsheftet, som er på 10 sider, er lettlest, og teksten er forsynt med illustrerende fotografier. Du får ingen presentasjonstekst som følger med trikset, så den må du lage selv. Men temaet er ganske åpenbart: her dreier det seg om merkelige sammentreff som fullstendig bryter naturvitenskapens yndling, nemlig loven om årsak og virkning. En mentalist med sans for Jung og parapsykologi, ville sagt at slike merkelig sammentreff som "The Alpha Deck" muliggjør, er regulert av synkronitetsloven, som du finner mye om på nettet. Så det er ikke vanskelig å finne holdepunkter for et interessant manus knyttet til "The Alpha Deck".
Nick Trost
Er du interessert i å lese mer om merkelige sammentreff med kort, vil jeg anbefale to bøker av Trost:
Trost: The Card Magic of Nick Trost. L&L Publishing 1997.
Trost: Subtle Card Creations. Volume 1. H&R Magic Books 2008.
Hilsen
Kristine
torsdag 24. februar 2011
Trippeleffekter
Følg med. I løpet av helgen vil jeg omtale et par trippeleffekter, det vil si effekter der den etterfølgende effekt representerer en stigning i forhold til den forutgående, og der den siste av tre setter kronen på verket i form av en overkill-effekt! Jeg akter nemlig å omtale Richard Sanders The Alpha Deck og John Bannons fabelaktige hefte (62 sider): Six. Impossible. Things.
Og det beste av alt: effektene er totalt selvvirkende. Du trenger ikke å kaste bort deler av livet ditt med å trene på volt for å utføre dem. Jeg sier som Lennart Green: De beste triks er enten automatiske, eller semi-automatiske. Det har han selv bevist, ikke sjelden i selskap med Robert Giobbi. Trenger du ytterligere prov, kan du jo bare sjekke ut Lennarts "Det 13. kortet", eller "The Stolen Card." De vil fortelle deg at jeg snakker sant!
Vennlig hilsen
Kristine
Og det beste av alt: effektene er totalt selvvirkende. Du trenger ikke å kaste bort deler av livet ditt med å trene på volt for å utføre dem. Jeg sier som Lennart Green: De beste triks er enten automatiske, eller semi-automatiske. Det har han selv bevist, ikke sjelden i selskap med Robert Giobbi. Trenger du ytterligere prov, kan du jo bare sjekke ut Lennarts "Det 13. kortet", eller "The Stolen Card." De vil fortelle deg at jeg snakker sant!
Vennlig hilsen
Kristine
lørdag 19. februar 2011
Elleve fingre. Slik lurer jeg hjernen til medisinstudentene.
Begynn denne matematisk-psykologiske fingerillusjonen med å si: ”Nå skal jeg vise dere at vi har elleve fingre!”
Trinn 1
Start med høyre hånd, håndflaten opp. Strekk fingrene ut på naturlig måte.
Trinn 2
Begynn tellingen. Pek på tommeltotten på høyre hånd med venstre pekefinger, og si 1. Deretter peker du på pekefingeren, og sier 2. Tilsvarende med langfingeren – 3. Ringfingeren blir 4.
Trinn 3
Når du kommer til lillefingeren, utfører du en ”misdirection” på følgende måte, idet du sier:
”Lillefingeren hopper vi foreløpig over. Derfor bøyer vi den inn mot håndflaten, slik:” Utfør bevegelsen.
Trinn 4
Fortsett tellingen på venstre hånd, håndflaten opp, og fingrene naturlig utstrakt. Pek på venstre hånds lillefinger med pekefingeren på høyre hånd, og si 6. Fortsett med ringfingeren, som blir 7. Deretter følger langfingeren 8, pekefingeren 9, og tommeltotten 10.
Trinn 5
”Til slutt, sier du, tar vi frem lillefingeren på høyre hånd, som vi altså hoppet over og nå legger til – det blir 11 fingre.”
Blant medisinstudentene var reaksjonene følgende:
Reaksjon 1
”Latter, kult – det der må du lære meg.”
Reaksjon 2
”Dette er jo helt sinnsykt (dessverre bruker også medisinstudentene dette håpløse uttrykk). Jeg vet jo at det blir galt. Du lurer meg, men hva er det du gjør? Hva er det hodet mitt ikke skjønner her?”
Kan du forklare for deg selv hvorfor hjernen blir lurt? God fornøyelse.
Kristine
søndag 13. februar 2011
Gratis bok fra Joshua Jay: UnderOver
Er du nysgjerrig på tryllekunst? Er du tenåring og usikker på om den magiske verden er noe for deg? Ja, da må du lese denne boken. Er du en mamma eller pappa, en besteforelder eller tante som ser at ditt barn vil bli tryllekunstner, og du sier til deg selv: hjelp, hva nå? Ja, da er dette boken for deg.
UnderOver er skrevet for de under 18 som vil bli tryllekunstnere, og for de over 18 som vil ha råd til å hjelpe den unge på rett vei inn i tryllingens krinkelkroker. Boken er skrevet av en veldig ung mann. Han er ennå ikke fylt 30, men han har rukket å skrive 12 bøker, holde foredrag i 18 land før han fylte 19 år og er fast spaltist i MAGIC. Han heter Joshua Jay.
Du skal ikke forsøke å bli som ham, sier Joshua Jay. Du skal være akkurat den du er. For da er du best. Er du tretten år og tryller, ja, da er du tretten år og tryller. Derfor skal du ikke gjøre BH-trickset på middelaldrende damer og trylle frem sigaretter! Du skal møte magien med den alderen og de interessene du har. Hvorfor ikke trylle med legoklosser hvis du er både glad i lego og tryllekunst?
Det finnes mange dårlige råd. Det finnes månge gode råd også, men dessverre er det ikke alle som deler av det de har lært. Men det vil Jay gjøre noe med. Han vet hvor viktig det er å lese tryllebøker for å få kunnskap - han har selv en samling på 8000 bøker. Han vet hvor viktig det er å ha på pen dress foran et publikum, særlig når man er flau over tannreguleringen. Han har lært å snakke pent til folk, lært hvilke vitser som er gode og hvilke du aldri bør ta i din munn. Og han vet også hvilke tricks du bør lære deg. Alt dette forteller han deg.
Bør mor eller far bekymre seg? Ikke så mye, sier Jay. Fra trylling lærer man mye nyttig som kommer godt med senere i livet. For å nevne noe, sier han, lærer den unge tryllekunstneren seg å være sammen med de voksne, at man kan lære av andre og selv lære bort. Den unge vil trenes i å tilegne seg kunnskaper via tung litteratur og får oppøvet sine engelskferdigheter. Ved å delta på kongresser og konkurranser, lærer man seg å sette seg mål og arbeide mot dem. Mestring er et nøkkelord. Tjener den unge magikeren penger, er det rimelig at han, eller hun, betaler for deler av bensinen når foreldrene kjører. Samtidig er det helt rimelig at foreldrene er sjåfører, scenearbeidere og oppmuntrere i tillegg til å se til at den vordende magiker gjør lekser. Joshua Jay har selv gått på universitet og studert fransk litteratur. Utdannelse skal alltid komme først, understreker han. Med andre ord er det mye her som både tenåringen og foreldrene vil sette pris på å lese. Boken skal bane vei og er ment å gi trygghet.
Dette er en sympatisk bok skrevet av en enda mer sympatisk mann som vil deg og dine vel. Joshua Jay har ikke skrevet boken for å tjene penger, ei heller bli kjent. Boken er helt gratis! Du kan laste den ned gratis fra følgende side: http://www.vanishingincmagic.com/ Du får beskjed om å logge deg inn med et passord du lager der og da. Samtidig får du tilgang til en rekke tricks, bøker, plakater og DVDer til salgs for tryllekunstnere.
Jeg skal fortelle mer om hans bok under magisk bibliotek på min hjemmeside om ikke lenge. Snart vil jeg på bloggen introdusere deg for et magisk brorskap grunnlagt av den store Harry Houidini. Foreningen som jeg selv er medlem av, heter Society of American Magicians og utgir tidsskriftet MUM. Dette og mye mer får du snart lese om her på bloggen.
God fornøyelse!
Hilsen
Kristine
UnderOver er skrevet for de under 18 som vil bli tryllekunstnere, og for de over 18 som vil ha råd til å hjelpe den unge på rett vei inn i tryllingens krinkelkroker. Boken er skrevet av en veldig ung mann. Han er ennå ikke fylt 30, men han har rukket å skrive 12 bøker, holde foredrag i 18 land før han fylte 19 år og er fast spaltist i MAGIC. Han heter Joshua Jay.
Du skal ikke forsøke å bli som ham, sier Joshua Jay. Du skal være akkurat den du er. For da er du best. Er du tretten år og tryller, ja, da er du tretten år og tryller. Derfor skal du ikke gjøre BH-trickset på middelaldrende damer og trylle frem sigaretter! Du skal møte magien med den alderen og de interessene du har. Hvorfor ikke trylle med legoklosser hvis du er både glad i lego og tryllekunst?
Det finnes mange dårlige råd. Det finnes månge gode råd også, men dessverre er det ikke alle som deler av det de har lært. Men det vil Jay gjøre noe med. Han vet hvor viktig det er å lese tryllebøker for å få kunnskap - han har selv en samling på 8000 bøker. Han vet hvor viktig det er å ha på pen dress foran et publikum, særlig når man er flau over tannreguleringen. Han har lært å snakke pent til folk, lært hvilke vitser som er gode og hvilke du aldri bør ta i din munn. Og han vet også hvilke tricks du bør lære deg. Alt dette forteller han deg.
Bør mor eller far bekymre seg? Ikke så mye, sier Jay. Fra trylling lærer man mye nyttig som kommer godt med senere i livet. For å nevne noe, sier han, lærer den unge tryllekunstneren seg å være sammen med de voksne, at man kan lære av andre og selv lære bort. Den unge vil trenes i å tilegne seg kunnskaper via tung litteratur og får oppøvet sine engelskferdigheter. Ved å delta på kongresser og konkurranser, lærer man seg å sette seg mål og arbeide mot dem. Mestring er et nøkkelord. Tjener den unge magikeren penger, er det rimelig at han, eller hun, betaler for deler av bensinen når foreldrene kjører. Samtidig er det helt rimelig at foreldrene er sjåfører, scenearbeidere og oppmuntrere i tillegg til å se til at den vordende magiker gjør lekser. Joshua Jay har selv gått på universitet og studert fransk litteratur. Utdannelse skal alltid komme først, understreker han. Med andre ord er det mye her som både tenåringen og foreldrene vil sette pris på å lese. Boken skal bane vei og er ment å gi trygghet.
Dette er en sympatisk bok skrevet av en enda mer sympatisk mann som vil deg og dine vel. Joshua Jay har ikke skrevet boken for å tjene penger, ei heller bli kjent. Boken er helt gratis! Du kan laste den ned gratis fra følgende side: http://www.vanishingincmagic.com/ Du får beskjed om å logge deg inn med et passord du lager der og da. Samtidig får du tilgang til en rekke tricks, bøker, plakater og DVDer til salgs for tryllekunstnere.
Jeg skal fortelle mer om hans bok under magisk bibliotek på min hjemmeside om ikke lenge. Snart vil jeg på bloggen introdusere deg for et magisk brorskap grunnlagt av den store Harry Houidini. Foreningen som jeg selv er medlem av, heter Society of American Magicians og utgir tidsskriftet MUM. Dette og mye mer får du snart lese om her på bloggen.
God fornøyelse!
Hilsen
Kristine
torsdag 10. februar 2011
Pavel er død
I dag kom beskjeden om at den sveitsiske magikeren og oppfinneren Pavel er død. Han var født i 1945 og døde av kreft etter lengre tids sykdom.
I en alder av 9 år startet han med tryllekunst, og han hadde sin første sceneopptreden 10 år gammel. Vi magikere har blitt kjent med ham som en sympatisk og dyktig utøver av faget, og ikke minst for alle de oppfinnelsene han har beriket tryllekunsten med. Repmagi fikk en ny dimensjon etter hans kjente rutiner som Super Walking Knot, Kwick Kolor Knot og Crazy Knot kom på markedet. Den sistenevte ble udødeliggjort av Topper Martin som sang My Way til alle knutene han knøt.
Kristine Hjulstad
I en alder av 9 år startet han med tryllekunst, og han hadde sin første sceneopptreden 10 år gammel. Vi magikere har blitt kjent med ham som en sympatisk og dyktig utøver av faget, og ikke minst for alle de oppfinnelsene han har beriket tryllekunsten med. Repmagi fikk en ny dimensjon etter hans kjente rutiner som Super Walking Knot, Kwick Kolor Knot og Crazy Knot kom på markedet. Den sistenevte ble udødeliggjort av Topper Martin som sang My Way til alle knutene han knøt.
Kristine Hjulstad
søndag 6. februar 2011
Bok: Secret Agenda av Roberto Giobbi
Kjære leser.
La meg først sitere følgende: "If I give you a dollar and you give me a dollar, we each still have a dollar; but let me give you an idea and you give me an idea, then we each have two ideas". Dr. Harlan Tarbell.
Dette er en vakker tanke. Den ligger til grunn for min blogg som nettopp skal virke som en kilde til inspirasjon. Samtidig er sitatet gjengitt i en glimrende bok jeg nå gjerne vil anbefale.
Roberto Giobbi har nettopp gitt ut boken Secret Agenda. Den er ingen vanlig tryllebok, men er en samling tips, ideer, råd, trick og tanker fra en mann som har levd for og av tryllekunsten i hele sitt voksne liv. I alt 365 gullkorn er vakkert bundet inn og utgitt av Hermetic Press,Inc. Forfatteren presiseres at boken ikke skal leses fra perm til perm i et jafs, men at man leser et lite avsnitt om dagen. Derfor er avsnittene datert, en for hver av årets dager.
Tanken er å lage et lite ritual av lesningen, på sengekanten, til espressoen eller før du starter øvingen foran speilet. Dette er for at rådet skal få tid til å synke inn og gjøre deg til en bedre utøver av den magiske kunst og et bedre menneske. Ja, for her er det ikke bare tankegods fra tryllere, men også fra filosofer og komponister - skikkelser som har noe å si om det å være kunstner og det å være menneske.
Selv kjøpte jeg boken fra Pegani. Adressen finner du på min hjemmeside under lenker.
Jeg ønsker deg god fornøyelse.
Samtidig vil jeg få takke alle for de hyggelige tilbakemeldingene på min nyervervede hjemmeside.
Beste hilsen
Kristine
La meg først sitere følgende: "If I give you a dollar and you give me a dollar, we each still have a dollar; but let me give you an idea and you give me an idea, then we each have two ideas". Dr. Harlan Tarbell.
Dette er en vakker tanke. Den ligger til grunn for min blogg som nettopp skal virke som en kilde til inspirasjon. Samtidig er sitatet gjengitt i en glimrende bok jeg nå gjerne vil anbefale.
Roberto Giobbi har nettopp gitt ut boken Secret Agenda. Den er ingen vanlig tryllebok, men er en samling tips, ideer, råd, trick og tanker fra en mann som har levd for og av tryllekunsten i hele sitt voksne liv. I alt 365 gullkorn er vakkert bundet inn og utgitt av Hermetic Press,Inc. Forfatteren presiseres at boken ikke skal leses fra perm til perm i et jafs, men at man leser et lite avsnitt om dagen. Derfor er avsnittene datert, en for hver av årets dager.
Tanken er å lage et lite ritual av lesningen, på sengekanten, til espressoen eller før du starter øvingen foran speilet. Dette er for at rådet skal få tid til å synke inn og gjøre deg til en bedre utøver av den magiske kunst og et bedre menneske. Ja, for her er det ikke bare tankegods fra tryllere, men også fra filosofer og komponister - skikkelser som har noe å si om det å være kunstner og det å være menneske.
Selv kjøpte jeg boken fra Pegani. Adressen finner du på min hjemmeside under lenker.
Jeg ønsker deg god fornøyelse.
Samtidig vil jeg få takke alle for de hyggelige tilbakemeldingene på min nyervervede hjemmeside.
Beste hilsen
Kristine
mandag 31. januar 2011
Velkommen til min blogg ”Magisk teater”
Kjære leser
Bare ni år gammel tok jeg fatt på tryllekunsten, som senere ble utviklet til magisk teater. Tryllekunsten har jeg trimmet og trent, og etter hvert blandet opp med alt fra fekting og flamenco, Mozart og Puccini til drama og filosofi. Slikt blir det mange spennende erfaringer av, artige anekdoter og alvorlige tanker. Mitt ønske er å dele mye av dette med deg. For på hjemmesiden min har jeg et magisk bibliotek med artikler og hemmeligheter for den som ønsker å tre inn i magien. Men kanskje er du alt en kløpper i kortkunster, eller en habil tryllekunstner? Ja, da vil jeg i så fall gå et skritt videre og fortelle deg om Stanislavskij og betydningen av drama og Performance Theory. Samtidig vil jeg berette om opplevelser jeg har hatt. Som den gangen jeg fikk prate med Kongen, være sammen med Lance Armstrong på VIP-party, eller da Lance Burton ringte meg mens Jeff McBride og jeg lå på sofaen og blåste såpebobler.
En gang i uken vil du finne et nytt lite innlegg fra meg på denne bloggen. Hvorfor ikke mer, vil du kanskje si? Vel, jeg befinner meg ikke bare i magiens verden, men også i medisinens. Medisin og magi har fulgt hverandre fra tidens begynnelse. Så hva var vel mer naturlig enn at jeg begynte på medisinstudiet i Oslo? Det skal du også få lese mer om.
Alt godt, vi skrives!
Kristine
Bare ni år gammel tok jeg fatt på tryllekunsten, som senere ble utviklet til magisk teater. Tryllekunsten har jeg trimmet og trent, og etter hvert blandet opp med alt fra fekting og flamenco, Mozart og Puccini til drama og filosofi. Slikt blir det mange spennende erfaringer av, artige anekdoter og alvorlige tanker. Mitt ønske er å dele mye av dette med deg. For på hjemmesiden min har jeg et magisk bibliotek med artikler og hemmeligheter for den som ønsker å tre inn i magien. Men kanskje er du alt en kløpper i kortkunster, eller en habil tryllekunstner? Ja, da vil jeg i så fall gå et skritt videre og fortelle deg om Stanislavskij og betydningen av drama og Performance Theory. Samtidig vil jeg berette om opplevelser jeg har hatt. Som den gangen jeg fikk prate med Kongen, være sammen med Lance Armstrong på VIP-party, eller da Lance Burton ringte meg mens Jeff McBride og jeg lå på sofaen og blåste såpebobler.
En gang i uken vil du finne et nytt lite innlegg fra meg på denne bloggen. Hvorfor ikke mer, vil du kanskje si? Vel, jeg befinner meg ikke bare i magiens verden, men også i medisinens. Medisin og magi har fulgt hverandre fra tidens begynnelse. Så hva var vel mer naturlig enn at jeg begynte på medisinstudiet i Oslo? Det skal du også få lese mer om.
Alt godt, vi skrives!
Kristine
Abonner på:
Innlegg (Atom)